- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
256

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - (Gerhard Gran) - Edv. Bull

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

av de mænd som Gerhard Gran i sine senere aar satte
mest pris paa at være sammen med var Anders Krog
vig, og det var ogsaa for en tredjemand overmaade charme
rende at se og høre disse to sammen. I sit sind og sin kul
turfølelse laa de paa en viss maate saa langt fra hverandre
som mulig indenfor norsk nationalitet og norsk lynne:
Gerh. Gran helt præget av Vestland og by, av Vesteuropa og
rationalisme Anders Krogvig av Østland og bondebygd,
av hjemmegrodd religiøs samhörighet med jorden og folket.
Det, de igrunden mest lignet hverandre i og møttes i, var
den usedvanlig store portion, de begge to hadde av godt
folkevet og sund förargelse over vrøvl og svindel; det fik hos
Gran mest uttryk i vidd, hos Krogvig i humor, og de hadde
begge to en stor nydelse av de ulike uttryk, de gav for be
slegtede tanker og følelser.
Gran bruker etsteds i en artikkel uttrykket at «være vant
til at omgaaes ærlig med sig seiv», og denne vane, som er
en av de mest karakterdannende vaner man kan lægge sig
til, har han øiensynlig hat seiv i meget utpræget grad. Om
gaaes ærlig med andre mennesker er en vane man nødig bør
overdrive; det vilde gjøre livet ret uutholdelig, om vi alle
skulde gaa rundt og si hverandre Werle’ske sandheter. Men
den ærlige omgang med sig seiv gir det selvfølgelige og
nødvendige grundlag for personlighetens egthet, og det var
den som gav Gerh. Gran hans uhøitidelige og uhovmodige
personlige sikkerhet, den «frons urbana», som godt kan beun
dre, men aldrig lar sig imponere.
Under et hett og bevæget sammenstøt for nogen aar si
den var det en av de mest übeherskede kjæfter i landet,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:47:40 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0266.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free