- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtredivte aargang. 1927 /
130

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Halvdan Koht: Rettsgrunnlage for uppgjerda um den dansk-norske statsgjelda 1815—1819

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

5 Sjå soleis Aktstykke, s. 102, 111—12, 130—31.
6 Aktstykke, s. 91, 103.
Halvdan Koht.
bli avtala ein sum som «Sverike» eller «den svenske regje
ringa» greidde å betale1. Og han vart reint forstøkt då ein
svensk statsmann, statssekretær Wirsén, sa til han eit par
dagar etter, at det var slett ikkje Sverike, det var Noreg som
skulde betale, det skunda han seg og melde heim til
Rosenkrantz 2.
No stod det rett nok i sjølve Kiel-traktaten at det var
«i eigenskap av herre yver kongerike Noreg» den svenske
kongen skulde ta yver ein part av den danske statsgjelda.
Og det er kanskje noko uklårt korleis danskane tenkte seg
at han skulde betale, når det ikkje nett var som norsk konge
han gjorde upp med Danmark. Minister Krabbe slo på at
Carl Johan hadde pengar til å betale med; 3 men det måtte
no bli ei friviljug sak, det var vel ikkje mogleg med rett
leg tvang å drive kronprinsen til å greie slik ei skuld.
Annarleis kunde det kanskje stå når Carl Johan sjølv hadde
vorte konge, og i den store krisa kringum nyare 1819, då
stormaktene for alvor la seg ut um å hjelpe Danmark, då
viste minister Krabbe på nytt til den private rikdomen Carl
Johan rådde for, det var ingen grunn til å spare han
eller lyde på alt det som vart sagt um skort på betalings
evne 4.
Korleis no danskarne tenkte seg å «perse» pengane ut,
so var dei i minsto strie på at den svenske kongen vilde dei
halde seg til, etter Kiel-traktaten var det han som var den
ansvarlege. Det heldt dei fram både titt og trått5. Tanken
var so sjølvsagd for dei, nett fordi dei stendigt gjekk ut ifrå
denne traktaten, so i danske statsdokument vart det jamleg
tala um forhandlingar med «Sverike», med «svenske Kom
missarier» eller med «det svenske hoffe», når det kom
høgt, «den svensk-norske Regjering» 6. Og i forhandlings-
1 Uprenta depesje, dagsett 6te oktober 1815.
2 Uprenta depesje frå 10de oktober 1815.
3 Uprenta depesje frå 13de oktober 1815.
4 I ein uprenta depesje frå 12te januar 1819 står det: «Il ne peut étre
douteux que le Roi de Suéde n’ait des fonds tres considérables, placés dans
I’étranger, et c’est une grande considération pour Le presser toujours davan
tage, au lieu de céder aux objections motivées par de prétendus embarras
pécuniaires.»
130

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:48:31 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1927/0138.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free