Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Georg Brochmann: Retningslinjer i naturvidenskap og teknik i den første fjerdedel av det 20de aarhundre - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Georg Brochmann.
her ser at vort aarhundre har slaat ind paa helt nye ret
ningslinjer. Hvor merkelig «riktig» den kalendariske
grænse passer ind ogsaa her, ser vi av det faktum at det var
i 1901 at amerikaneren F. W. Taylor var slaat saa meget
igjennem med sit arbeide med omorganiseringen av indu
strier i sit hjemland, at han fra det aar kunde ofre sig ute
lukkende for at utdype og utbrede sin nye lære. I 1903 ut
kom det fundamentale verk «Shop management». Det var
en verdensbevægelse som dermed opstod. Fra Amerika kom
den meget snart til Tyskland, som har utviklet de nye orga
nisationsprinsipper videre, og som nu maa sies at staa i
spissen for utviklingen paa dette omraade.
Det er menneskemateriellet som av Taylor og
hans efterfølgere tas op til kritisk studium, i erkjendelse av
at i den tekniske produktion indgaar ikke bare energi og
raastof, men tillike arbeidet, aandsarbeidet og det rent legem
lige arbeide, og at dette som produktionsfaktor var blit for
sømt av de tekniske videnskaper i det 19de aarhundre. Det
er arbeidsdelingens prinsip, det allerede Adam Smith
indsaa var av fundamental betydning for al teknisk produk
tion, som her er utformet til sin ytterste konsekvens. Det
organisationsmæssige og konstruktive forarbeide utføres trin
vis av spesialister, og nåar turen kommer til kropsarbeide
rens rækker, saa skal ingen arbeider behøve at bruke tankene
til andet end det at gjøre sit spesialarbeide saa riktig ogrationelt
som mulig i overensstemmelse med den bevægelses
analyse, som indgaar som en av systemets bærende idéer.
Alle former for dobbeltarbeide undgaas derved at alle förbe
redelser altid er utført av andre.
I de retningslinjer denne tredje av teknikkens fundamen
ter har gjennemgaat i det 20de aarhundre gjenfinder vi de
samme karakteristika som for de to andre: Større ydelse,
bedre utnyttelse, høiere virkningsgrad. De muligheter vi kan
tænke os for virkningen av denne utvikling vil føre for langt
at gaa nærmere ind paa her, men man kan ikke se bort fra
at her gjør den moderne teknik et mæktig forsøk paa at
komme selve de sociale vanskeligheter tillivs. At en industri
konge som Henry Ford samtidig nedsætter arbeidstiden og
prisen paa sine produkter, og øker arbeidslønnen, er et faktum
som først og fremst maa tilskrives de nye organisationsformer.
488
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
