Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise. I. Angrepene utenfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEMOKRATIETS KRISE
/. Angrepene utenfra.
Det ser formelig ut som om folkestyret skulde være stedt
i en meget alvorlig krise. Særlig gjelder dette den poli
tiske form som folkestyret, efter angelsaksisk mønster, har
antatt i løpet av det siste århundre i de fleste land med
vesterlandsk civilisasjon: representativt folkestyre, «parlamen
tarisme». Demokratiet er i alle fall noget hvert sted under
alvorlig debatt, i en rekke land er det styrtet. Mange vil
helst tro at dette bare er et av de mange efter-krigs-fenomener.
Der var dog tilløp å spore til krise alt før. Men krigen
og de mangfoldige vanskeligheter den har fremkalt har
skjerpet kritikken: tidene er hårde og vanskelige; folkene
er dypt misfornøiet. Sagaene heretter om oldtidens svensker
at de «ofret sine konger til æsene», for å få bedre år. Vår
tid går selvfølgelig humanere frem. Vi er da ikke over
troiske. Vi nøier oss med å styrte våre regjeringer og prøve
en ny, for å se om tidene ikke kan bli bedre. Mangesteds
er tidene jevnt så slette at en iblandt går lenger, og ikke
bare velter regjeringene, men også endrer selve styresettet.
Det er især parlamentarismen og parlamentene det går
utover. Men mange av kritikerne vender sig også mot selve
demokratiets prinsipp, mot folkestyret som sådant. De to
begrep er jo ikke enstydige. «Demokrati» kjenner man fra
den greske oldtid; i virkeligheten var dog det atenske og
de andre hellenske demokratier oligarkiske; den største del
av befolkningen, slavene, for ikke å tale om kvinnene, stod
helt utenfor det offentlige liv. «Parlamentarisme» bestod på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
