Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise. I. Angrepene utenfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Demokratiets krise.
den annen side i England lenge før der var tale om noget
demokrati i moderne forstand. I det 19de århundre har
dog de to begreper efterhånden overalt mer og mer dekket
hverandre. Men der finnes demokratiske styreformer som
ikke kjenner nogen slags «parlamentarisme» det schweiziske
f. eks. eller det nordamerikanske, om det nu kan kalles
«demokratisk» ved sitt sterke plutokratiske innslag. At nettop
disse to samfund ikke kjenner noget til parlamentarismen,
har naturligvis sammenheng med at de begge er forbunds
stater.
Angrepene på demokrati og parlamentarisme kommer
fra to sider. Folkestyret har for tiden en strid kamp å føre
på dobbelt front.
Der er for det første Fascismen, som i mer eller
mindre forkledt form preker nødvendigheten av et person
lig diktatur. Det slo først igjennem i Italia, med Mussolini’s
marsj mot Rom i oktober 1922, et åpent statskupp som støttet
sig til Fascismens «svarte skjorter», en frivillig hærmakt som
maktet å sette statsmaskineriet og den regulære hær ut av
funksjon, og ta styret, som det så inntil videre har beholdt.
I Spania fulgte Primo de Rivera efter det følgende år, med den
forskjell at han støttet sig til en del av den regulære krigsmakt,
for så vidt i tro overensstemmelse med spansk tradisjon;
et militært «pronunciamento» av en populær general har vært
en ganske almindelig företeelse i spansk historie i det siste
århundre. Mer eller mindre åpent har liknende företeelser
funnet sted senere hen, i Polen og Lithauen, for ikke å tale
om Portugal og Grekenland, hvor militær-revolter og person
lig styre under en eller annen general har vært hyppige före
teelser også tidligere 1. Oftest er de parlamentariske former
til en viss grad bibeholdt. Ved valgterror eller ved sindrig
utpønskede stemmeretts- og valg-regler har «diktatoren» for
stått å skaffe sig et sikkert flertall i kamret. Rare Primo de
Rivera og de portugisiske generaler har vært så kyniske å
skyve parlamentet helt til side. Det ser ut som om Primo
nu er på tilbaketog. Han har innkalt en «rådgivende for
samling», hvis medlemmer er opnevnt av regjeringen. Slike
forsamlinger har sjelden eller aldri hatt noget langt liv;
1 Derimot er det et sproglig misbruk å tale om «Fascisme» f. eks. i Un
garn og Bulgaria. Her hersker reaksjonær terror, men ikke egentlig c Fascisme».
537
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
