Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise. I. Angrepene utenfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Demokratiets krise.
sommere å følge den parlamentariske metode, å over
bevise og overtale. Men virkningene går da dypere og
sitter fastere. Det så Cavo u r, en statsmann hvis skikkelse
blir stadig større jo mer man lærer ham å kjenne: «En mi
nister i en eneveldig regjering befaler; en konstitusjonell mi
nister vil overbevise for å bli adlydt . . . Tro mig, mine
herrer, det sletteste kammer er dog bedre enn det beste
antichambre.»
Fascismen i Italia har skåret over det offentlige livs puls
åre ved å gjøre ende på ytrings- og presse-friheten. Det
er under Mussolini som under Napoleon den første: alle
aviser taler med én tunge, deres redaktörer blir utnevnt av
regjeringen, og sorterer under politiet. Meningsforskjell, oppo
sisjon er et sunnhets-vilkår for alt offentlig liv, og ingenting
viser bedre at Fascismen i virkeligheten føler at dens stilling
er svak enn at den ikke engang tåler at nogen av dens mot
standere reiser til utlandet, av frykt for at de skal begynne
å si fra.
Det vilde være høist overraskende om denne overfladiske,
skum-artede bevegelse skulde sette sig varige spor, og få
et lengere liv enn de diktaturer som f. eks. Frankrike har
kjent i det siste århundre.
Langt alvorligere og mere dyptgående er de angrep som
rettes mot det parlamentariske demokrati fra den motsatte
kant, fra Bolsjevismen eller som den nu helst kalles,
«kommunismen». 1 Bolsjevismen er også for så vidt mere
tiltalende som den i all fall har til mål underklassens øko
nomiske befrielse, mens Fascismen vil oprettholde, og om mu
lig befeste, det herskende kapitalistiske system.
I sine metoder, til dels også i sine samfunds-organisa
toriske prinsipper har de to retninger forøvrig mange berö
ringspunkter. De har etablert sig, og de vil oprettholde sitt
styre, ved makt, ikke ved argumenter som appelerer til over
bevisning og forstand. Det er forståelig nok at Bolsjevismen
1 I virkeligheten bør der skarpt sondres mellem de to benevnelser:
«Kommunisme» bør, som før, betegne et sosialt ideal; «Bolsjevisme» brukes som
navn for den bevegelse som vil innføre kommunisme ved den i Russland for
søkte metode: proletariatets diktatur, etablert ved revolusjonær makt-anven
delse. Man kan meget vel være «kommunist» uten å være «bolsjevikk».
539
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
