Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise. I. Angrepene utenfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Chr. L. Lange.
de har forholdsvis hurtig veket plassen for virkelige parla
menter.
Fascismen har funnet eftersnakkere i de fleste land. Det
er eiendommelig for «fascistene» under alle breddegrader at
de er sterkere i munnen enn i tanken. Teoretisk er Fascis
men, mig bekjent, bare utformet av italienere, f. eks. i et
foredrag av Mussolinis’s justisminister, Alf redo Rocco. Det
er et fattigslig billede det gir av den tankebygning Fascismen
hviler på. Det er så fristende lett å rope på den «sterke»
mann, når man er i nød. Varig redning fra nøden vinnes
bare når man seiv er med å kjempe mot den, ikke över
låter det skipper-tak til en «redningsmann».
Nu kan det naturligvis ikke nektes at der står en folke
bevegelse bak Fascismen i Italia, for å holde sig foreløbig
til dette land: Fascismen er her i første rekke en protest
bevegelse mot det tidligere parlamentariske personale hvis
største eller i hvert fall mest representative skikkelse var
Giolitti. Dette personale var råttent og korrupt, og en hoved
forklaring til at Mussolini har kunnet holde sig så lenge som
i fem år, og til at der ikke ennu viser sig nogen tegn til
alvorlig opposisjon, er visstnok at dette tidligere personale er
det enesle alternativ som italienerne foreløpig kan få øie på
til avlösning av Fascismen.
Sosialt sett støtter Mussolini sig til småborgerskapet og en
del av arbeiderklassen de best stillede industriarbeidere.
Det er derfor også karakteristisk at Fascismens viktigste resul
tat har vært en sterk utvikling av funksjonarismen : små
borgeren eller den nogenlunde velstillede arbeider vil gjerne
få sin sønn anbragt i en liten statsstilling; det tar sig godt ut,
og gir et trygt om enn beskjedent utkomme. Det er denne
ungdom som fyller de fascistiske rekker. Fruktene prises i
høie toner: «Togene går presis». Det er utvilsomt en ny
og gledelig erfaring både for de frem mede turistene og for
italienerne seiv. Men når den må kjøpes med at hver kon
duktør og hver stasjons-betjent blir kontrollert av to «svarte
skjorter», spør man sig seiv om seiv ikke dette merkelige
fremskritt kan bli litt dyrt betalt.
Det er lettvint å gjennemføre reformer på papiret; det
er uhyre bekvemt å kommandere. Det kan se ut som om
en diktator gjør underverker. Det er vanskeligere — og lang-
538
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
