Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise. I. Angrepene utenfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Demokratiets krise.
kere selvfølgelig fremdeles bukker for den, som en katolikk
slår kors for sig, lenge efter at han har mistet troen og
det ikke bare rent politisk, men også, hvad der går dypere,
økonomisk. Eksemplene er tallrike og ligger like förhanden.
I kraft av vår «selvbestemmelsesrett» vilde vi gjennemføre
forbud også for hetvin. Vi fant, efter lengere tids forsøk
at det gikk ikke: Spania og Portugal hadde et for fast tak på
oss. Frankrike kan ikke slutte sin handelstraktat med Tysk
land, uten at de Forenede Stater blander sig op i spørsmålet,
om hvordan deres stilling blir på det franske marked.
Og noget lignende gjelder med hensyn til statens «all
makt» i rent «indre» spørsmål. Regjeringens forordninger
må ha de regjertes godvilje til støtte; ellers blir det bare
papir. Man tænke f. eks. på de vanskeligheter som verne
plikten støter på nettop i de mest fremskredne og lovlydigste
land, eller på vår brennevins-politikk. Dr. Paul Ölberg har
fortalt i «Samtiden» litt om hvordan det i virkeligheten står
til med det utmerkede russiske folkeskolevesen som Lunas
jarski i en håndevending hadde reformert fra ytterst til
innerst.
Borgerskapet i alle land står skrekkslagent, handfallent
overfor det herskende styre i Russland. Forståelig nok.
For dette styre er jo gått uforsonlig frem mot den allerhelligste
institusjon den private eiendomsrett. Denne er ikke bare
stillet under debatt; das kom mt in den besten Familien vor:
den er ennogså underkjent; man har forsøkt, foreløbig visst
nok med måtelig hell, å avskaffe den. Forferdelsen minner
levende om Edmund Burke’s protester mot den franske
revolusjon, som hadde avskaffet kirken og gjort ende på
det jordeiende aristokrati, det 18de århundres «hellige» insti
tusjoner. Fordi bolsjevikkene hadde angrepet eiendomsret
ten, har man villig trodd de villeste rykter om hvad der
foregikk i Russland, like til «kvinnens sosialisering».
Det kan være slemt nok hvad der er foregått i det store
land i øst, seiv om mange legender må avvises. En revolusjon
er nu engang ikke en barnelek. Men det er kanskje minst
de revolutionære lederes skyld, om de enn selvfølgelig har
sin del av ansvaret. Men storparten av ansvaret faller selv
følgelig på det styre som gikk forut, som skapte den berme
som har begått ekssessene da de så leilighet til det, som førte
543
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
