Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise. I. Angrepene utenfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Chr. L. Lange.
Bussland ut i krig med hele den opløsning av alle hemninger
som følger derav, og efterlot sig Bussland som det rene fallitt-bo,
økonomisk og finansielt, sosialt og moralsk.
Derfor er også først og fremst den russiske Bolsjevisme
et opløsnings-fenomen, tsarismen i likvidasjon. Det er den
indre, nasjonal-russiske side ved det.
Men utad sett fra vårt, tilskuernes standpunkt er Bolsje
vismen især en protest-bevegelse, en protest mot den samfunds
form, som den vesterlandske «civilisasjon» har skapt under
bourgeoisiets ledelse, og den er derfor i sin bunn negativ,
men et tidens tegn vel verdt å akte på. Bussland er neppe
noget fremtidens land. Men det har gjort et uforglemmelig
inntrykk at der finnes et land, og det et stort, hvor «under
klassen» hersker, hvor de som før var tjenere og treller, nu
har makten og kan sette sin fot på undertrykkernes nakke.
Man kan ikke tale med hinduer eller kinesere eller javanesere,
uten å få et inntrykk av hvilket gjæringsstoff der derved er
kastet ut blandt Asias millioner. Bare den mest overfladiske be
trakter, eller de mest selvfornøiede blandt de herskende koloni
folk, kan innbille sig at den misnøie som nu brer sig fra
Peking til Bombay og Batavia skyldes Bolsjevismens agitatorer.
Hovedsaken var at der forelå et misnøiens stoff som agita
sjonen kunde bringe i gjæring. Der vilde nok være liten
gjæring, om ikke jordbunnen var forberedt ved slektledds,
ja århundrers hovent og hensynsløst styre av representantene
for den velsignelsesrike vesterlandske «civilisasjon».
Og det er ikke bare til Asia Bolsjevismen har sitt erende.
Den har sitt bud også til de europeiske samfund, seiv til dem
som anser sig for de «høiest-stående». Harold J. Laski
har rett, når han slutter sin glimrende lille bok «Commun
ism» (London, Home University Library, 1927) med å
understreke at Bolsjevismen er «a challenge» til våre samfund
en utfordring, en appell til oss alle om at vi må prøve å
gjøre det bedre enn vi hittil har maktet det eller villet det.
Som den franske revolusjon av 1789 stillet op programmet
for statsliv og samfundsliv i det 19de århundre, således tør det
nok vise sig at den russiske revolusjon har utformet program
met for den sosiale og økonomiske utvikling i det 20de. Man
må ikke la sig forlede til en forståelsesløs fordøm meise av
den uhjelpelige og golde formalisme som preger de bolsje-
544
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
