Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise - II. Kritikken innenfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Chr. L. Lange.
tiske scene. Penge-makten, arbeidsgiverne, arbeiderne har
alle organisert sig, og trekker i trådene. Übestemt har
publikum en følelse av at debattene og avgjørelsene i parla
mentet er et skjermbrett som dekker over realitetene. Vår
tids høit utviklede internasjonale samliv fører med sig at et
hvilketsomhelst problem, fremfor alle de økonomiske, må
løses ut fra internasjonale synspunkter, og enhver avgjørelse
utløser internasjonale refleksvirkninger som det ikke er lett for
den almindelige mann å forstå og bedømme.
Men især har det offentlige livs spørsmål mistet meget
av sin umiddelbare interesse derved at disse sosiale og øko
nomiske problemer ikke fremstiller sig for de fleste som
prinsipp-spørsmål, men som spørsmål om hvor langt man
makter å gå ien bestemt retning. Retningen er de aller
fleste enige om: der er f. eks. ikke lenger strid mellem våre
partier om alderdomspensjon, ikke tvil om selve folkeskolens
prinsipp. Striden gjelder hvilken form man skal gi alderdoms
forsørgelsen forsikrings-prinsippet, «hjelp til selvhjelp», som
det heter, eller om den skal overføres i beskatningen ; striden
står om hvor meget av folkeskolens utgifter skal bæres av
stat eller av kommune, om folkeskolen også skal yde lære
midlene, om den skal skaffe barna mat, så de virkelig kan
ha godt av undervisningen o. s. v. Det bele løper i de fleste
tilfelle ut i et rent finansielt spørsmål: hvor meget tør vi
betrakte som samfunds-utgift, hvor meget må fremdeles hvile
på den enkelte? På bunnen er naturligvis dette et stort
prinsipp-spørsmål: skal staten, efter den gamle «klassiske»
lære, mer eller mindre betraktes som et aksje-selskap hvor
hver får efter sitt «innskudd» 1 skatten eller skal den, efter
sosialistisk betraktning, ansees for et organ til å skape og
fremme større sosial rettferdighet? Men dette prinsipp over
skygges av detalj-spørsmålene, og den almindelige velger
får ikke øie på det. Innrømmes må det jo også at över
föringen fra privat-økonomi til samfunds- økonomi av selv
forståelige grunner ikke kan foregå med ett slag; det må,
om forstyrrelsene ikke skal bli for store, forme sig som en
1 I en debatt i Oslo bystyre for 20—30 år siden blev der debattert et
forslag om at kommunen skulde overta begravelses-utgiftene for alle. Hertil
bemerket en høiretaler: «Her kommer man og krever fri begravelse for våre
p e n ge r!»
606
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
