Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise - III. Politikk som videnskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42 Samtiden. 1927.
Demokratiets krise.
lige lærestoler ved universitetene, og en egen statsvidenskape
lig utdannelse. Danmark likeså; i Kjøbenhavn blev der ifjor
oprettet et eget Institutt for «Historie og Samfundsøkonomi».
Tyskland har en «Hochschule fur Politik» i Berlin. I Lon
don er «School of Economics» i virkeligheten et statsviden
skapelig fakultet ved universitetet der; den er grunnlagt av
det bekjente ektepar Sidney og Beatrice Webb. I
Paris finner vi «Ecole libre des Sciences politiques», hvis
eksamener anerkjennes av staten. I Amerika er det ikke et
skikkelig universitet uten sitt «Government Department». Seiv
i det lille Geneve er der ved universitetet et eget «Faculté
des sciences sociales et économiques», med en rekke lære
stoler og sin egen avgangs-eksamen.
Hos oss har vi intet tilsvarende. Det henger naturligvis
sammen med vår fattigdom og vårt tungt-drevne land med
de store avstander og den spredte befolkning; disse forhold
gjør administrasjonen kostbar og samfærselsmidler, som
jernbane, post og telegraf, ulønnsomme, mens de i fettere be
folkede land gir penger i statskassen. Vi må snu på skil
lingen før vi bestemmer hvad den skal brukes til. Men vi
kan i lengden ikke klare oss uten et videnskapelig grunnlag
for vårt statsliv; løsningene vil bli for tilfeldige og henge i
luften, som de nu ofte gjør.
Selvfølgelig har vi allerede ved Universitetet mange av
de lærerposter som vil trenges: i politisk historie, i statistikk,
i samfundsøkonomi, i de forskjellige juridiske disipliner som
har størst betydning for studiet av stats- og samfundsliv. Vi
mangler dog adskillige: i sosiologi, i sosial-psykologi, i mellem
folkelige forhold økonomiske og politiske «International
Relations», som det heter i Amerika; enkelte fag må natur
ligvis styrkes, om der blir skapt et eget forskingsinstitutt og
en eksamen for de statsvidenskapelige disipliner. Der måtte
kunne skapes samarbeide med N obel-I ns titu ttet, som
nu, efter at komiteen i flere år har gjort avsetninger til sitt
særfond, har ganske betydelige midler til sin rådighet,
og derfor ganske naturlig kunde påta sig undervisning
i de fag av internasjonal art som faller innenfor dets virke
krets. Dets spesialbibliotek og dets systematiske samling av
avisutklipp til samtidens internasjonale historie vilde være ud
merkede arbeidsmidler for et forskingsinstitutt for internasjo-
617
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
