Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise - III. Politikk som videnskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Demokratiets krise.
betingelsene for og lysten til å lede den bedrift faren og
oftest flere slektledd har bygget op. Som fyrstens arverett er
undergrävd i folkenes bevissthet, og underkjent som sam
iundsnyttig utvelgelses-prinsipp, således er det også gått med
arveretten overfor storbedriftene, enten det er i jordbruk eller
i industri, i skibsrederi eller i handelsdrift. Vi ser oftere og
oftere bankierens eller skibsrederens eller industri-kongens
sønn overdra bedriften til et aksje-selskap, som ansetter sin
disponent, mens han seiv blir «direksjons-medlem», i kraft av
sine aksjebrev, og så nøier sig med å klippe sine kuponger.
Han kan derfor være et nyttig samfundsmedlem på andre
områder; men som arving tilfredsstiller han idealet for
«the leisure-class», «to get something for nothing».
Aller mest flagrant er forholdet overfor den rørlige kapi
tal, penge-kapitalen. Her er arveretten blitt en rent umoralsk
institusjon, som frister til dovenskap og snylteliv. Det vil vel
ined tiden bli så i hvert fall er det å håpe at fler
og fler vil fråskrive sig arv og det makelige fareløse liv som
den arvede formue kan sikre dem. «Es gilt gefährlich
zu leben», som Nietzsche har sagt: det er nettop fare-momentet,
spendingen ved å leve, som skaper forskjellen mellem liv
og vegeteren.
Problemet ser vi; nødvendigheten av en løsning, også
av rettferdighetshensyn, for å skape en likeligere fordeling av
livets göder, ser vi også. Men lösningen er ikke så lett å
finne. Den kan ikke være enkel; dertil er formene for mang
foldige. Foreløbig nøier vi oss med å kreve arveskatt; og i
den henseende er det selvfølgelig mulig, ja i høi grad ønske
lig å gå meget lenger enn vi gjør nu. Løsning ved na
sjonalisering, sosialisering förekommer vel firkantet; den kan
visstnok bare anvendes i meget begrenset utstrekning. Det
er svært tvilsomt om staten vil være det beste organ til
å lede bedriftslivet på så svært mange områder uten
ior dem som har en rent monopol-artet karakter. Vi møter
i denne teori den stats-sosialistiske den samme mystiske
tro på statens allmakt, som er berørt tidligere. Da synes
bedrifts-livets overføring til samvirke langt løfterikere, enten i
form av likefrem kooperasjon mellem produsenter og for
brukere, i kooperativ handelsdrift med visse arter av pro
duksjon i sin tjeneste, eller i den nær beslektede form som
619
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
