Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. MacCallum Scott: Winston Spencer Churchill
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. MacCallum Scott.
lar sig omstote. Derav kommer det at han, når han har
tatt en beslutning, går på med en forakt for folgene som
gjør ham så meget mere fryktinngydende.
Som taler behersker han Underhuset, og hvis veltalenhet
var den eneste kunst som krevdes for å være leder, vilde
han vært førsteminister. Hans dyktighet i denne henseende
er ingen skjebnens gave men erhvervet gjennem møie og
motgang. 1 begynnelsen skrev han sine taler om igjen og
om igjen og holdt prøver på dem. Somme tider kunde han
lide av overtrening som en atlet. I sine anstrengelser har
han ikke alltid undgått overlesselse, men hans taler har alltid
hatt et velutrustet og fantasifylt sinns rike sprog; de treffende
uttrykk er en fryd seiv for motstanderen. Med vidd, humor,
hån, spott og lidenskap har han et vidtspendt register. Like
som hans natur er blitt dypere under motgang, er hans stil
blitt mere avklarnet. Hans hån er mindre tung, hans humor
mere spillende, hans spott elskverdigere og farligere.
Lloyd George er den eneste motstander, som kan måle
sig med ham og kanskje endog overgå ham. Lloyd George
kommer meget tilkort, når det gjelder teknisk og artistisk
dyktighet som taler. Hans sinn er ikke så rikt, hans ord
forråd ikke så vekslende og han spenner ikke over så
mange strenger. Men han har et meget grundigere kjenn
skap til den menneskelige natur og handterer den med større
behendighet. Han er også mindre optatt av sig seiv. Mens
Churchill grubler over sine egne mål, betrakter Lloyd George
andres mål og ønsker og planlegger hvorledes de kan til
lempes efter hans egne. Churchill ser lite utenfor kretsen
av sin egen intense virksomhet, mens Lloyd George har ut
syn over hele det politiske felt. Churchill søker seiv å gjøre
mirakler, Lloyd George søker å lede samspillet av andre
krefter.
Churchill har en annen svakhet som gjør det tvilsomt om
han nogensinne kommer til å nå statens høieste stilling.
Så sterk som han er i debatten mangler han en førers egen
skaper. Han forfølger sine egne mål med intens voldsomhet
idet han stoler på sin evne til å forsvare stillingen i parla
mentet. Men han har ikke noget følge. Han har aldri
bemøiet sig med å skape sig en gruppe venner på hvis
støtte han kunde stole i motgang som medgang. Han for-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
