Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. MacCallum Scott: Winston Spencer Churchill
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Winston Spencer Churchill.
akter de små kunstgrep, som består i å vinne, smigre og
opmuntre. En fører som har hell med sig har i alminde
lighet en pretoriansk garde av politikere som tror på ham,
stoler på ham, knytter sin skjebne til hans og er forberedt
på å støtte ham når han har rett eller urett især når
han har urett. Churchill har ingen slik støtte. Han har mange
fiender og få politiske venner. I enhver krise står han
overfor et motstrebende underhus. Mange vilde fryde sig
over hans fall. I enhver debatt må han påny vinne majo
riteten ved en tour de force av veltalende ordkunst. Glad
stone, Salisbury, Gampbell-Bannerman, Lloyd George, Bonar
Law og Baldwin har alltid kunnet falle tilbake på den gamle
garde. Churchill må gjøre et mirakel hver gang.
Churchills største bedrift er hans arbeide som marine
minister i de tre år som går forut for 4de august 1914.
Efter Agadiraffæren i 1911 var regjeringen overbevist om at
Tyskland aktet å begynne krig ved første gunstige leilighet.
Mr. MacKenna hadde hittil hatt ansvaret for marinen, men
hans flåteplan var blitt møtt med voksende motstand innen
hans eget partis rekker, og man fryktet for at han ikke hadde
tilstrekkelig parlamentarisk kraft og behendighet til å be
kjempe denne motstand. Churchill blev utsett til åta hans
plass i spissen for marineministeriet og fikk fullmakt til å
fortsette og utvide nybygningsplanen og til «å sette flåten
i øieblikkelig og stadig krigsberedskap». Han fikk bruk for
hele sin oratoriske styrke og all sin overtalelsesevne for a
bevege Underhuset til å vedta hans hurtig stigende budgett
forslag ikke lenger fredsbudgetter, men krigsbudgetter. De
konservative vant stadig folk. I det liberale partis menige
rekker truet oprør ; seiv innen kabinettet var der uenighet.
Så sent som i januar 1914 lot Lloyd George, som den gang
var finansminister, sig intervjue og slo til lyd for nødven
digheten av å nedskjære rustningsutgiftene. Da den skjeb
nesvangre dag oprant, viste den britiske marine sig å være
fullt krigsberedt og i de strategiske stillinger som skulde verne
det Britiske Rikes sikkerhet i de næste fire år. Mere enn
det. Det var en flåte særpreget av Churchills politikk i typen
av slagskib, i de 15 toms kanoner, i oljefyringen og i forhol
det av hurtiggående destroyere til lette kryssere og under
vannsbåter. Våbenet var rede og blankt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
