Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Høst: Tanker om den høiere skole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tanker om den høiere skole.
besøk i klassen av skolens rektor. Men for det første er han
kun sakkyndig i sine spesielle fag, og dessuten er rektor
stillingene mer og mer gått over til å bli rene administrasjons
stillinger, og nogen overlegen pedagogisk innsikt er neppe en
nødvendig betingelse for en rektor. Det er sant at skolene
nogen av dem iallfall hvert annet eller tredje eller fjerde
år kan få besøk av et medlem av undervisningsrådet. Det er
det eneste vi har av pedagogisk veiledning for de lærere som
har begynt sin virksomhet, men det strekker jo ikke langt,
og seiv om slike besøk kan ha vist sig nyttige, er undervis
nings-rådets medlemmer alt for optatt med sin egen skole
gjerning til at deres inspeksjon kan få virkelig betydning
likeoverfor den mengde av lærere som vi nu har ved de
høiere skoler.
Hadde vi ikke en lærerstand som både er pliktopfyllende
og i det store og hele så sterkt interessert for sin gjerning
som den er, vilde vi i sannhet være ille farne. Allikevel kan
mangelen på pedagogisk ledelse komme til å medføre visse
farer og nøitralisere virkningen av de økonomiske ofre som
har vært bragt for skolens skyld. Hvis nogen vilde svare mig
at vi dog har en kontroll gjennem de offentlige eksamener,
så er dertil å si at vårt eksamensvesen i betenkelig grad er
sunket ned til form og spillfekteri. Hvad en artianer kan
«stå med» i norsk stil, tror jeg mangen gang vilde for
ferde almenheten, og de prestasjoner som undertiden ved
eksamensbordet karakteriseres som «tilfredsstillende» eller
«nogenlunde tilfredsstillende» i fag som historie og fransk
står iallfall i det mest skrikende misforhold til det som lov
og reglement har stilt op som undervisningens mål.
Ikke uten sammenheng med den manglende kontroll er
det at ingen egentlig forfremmelse er å opna innen selve
lærer-etaten. De dyktigste lærere, de som stadig trenger til å
ruste sig ved lesning og studier bl. a. også fordi de under
viser i skolens mest krevende fag, stilles i ett og alt på like
fot med de mest ordinære hørere som naturligvis også före
kommer. Det at den eneste utsikt til bedre kår for de unge
lærere er alderdom, anser jeg for et meget svakt punkt i
vår skoleordning. Hvorledes kan man i det lange løp vente
initiativ i en etat hvor en eneste ting stilles den fremad
strebende ungdom i utsikt: alderstillegg? Det er mulig
59
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
