Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Håkon Meyer: Fascismen i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Håkon Meyer.
kritikken har ikke vært utformet til bestemte politiske, for
fatningsmessige forslag.
Ennu mindre er dette tilfellet fra Høires side. Der er
megen sympati, men ingen vilje til forfatningsendringer i fa
scistisk retning. Konservativ sympati overfor en bevegelse
som har stanset den socialistiske arbeiderbevegelses frem
marsj er selvfølgelig. Dobbelt selvfølgelig i det øieblikk da
denne bevegelse gjør et fremstøt på det politiske felt, så slike
ting som dens inntrengen i Utenrikskomite, i presidentskap, i
regjering ikke lenger lar sig hindre.
Men her, i ennu høiere grad enn hos de først nevnte or
ganisasjoner er den absolutte inaktivitet karakteristisk,
når det gjelder forslag til forfatningsendringer i fascistisk retning.
Årsaken til dette må selvsagt først og fremst søkes i at det
er disse partier som har sittet med den politiske makt, og uan
sett sine forfatningsmessige omgåelser hvor det gjaldt å sikre
økonomiske interesser som de representerte, har vært den po
litiske forfatnings voktere. De har valgt det i deres velgeres
øine moralsk sterkere standpunkt å vokte forfatningen mot an
griperne, den revolusjonære arbeiderbevegelse. Og hvor megen
sympati de enn kan ha for en bevegelse som i andre land gjen
nemførte forfatningsendringer som sikretborgerpartienes makt,
har situasjonen ikke tillått dem å følge dette eksempel. De
har stått i forsvarsstilling, og da det åpne angrep ikke kom,
gikk det med de politiske partier som med «revolverklubbene»,
de blev inaktive på det fascistiske område.
Den tredje form har møtt en forsiktig, men opriktig sym
pati hos de øvrige. Det er de nye organisasjoner som trer
frem med kravet om å gå offensivt til verks før det er for
sent. Den har vært representert i «Fædrelandslaget», hvis
politiske opgave har været uklar, men som efterhånden er
blitt en slags hververorganisasjon for de konservative partier.
Dessuten tilhører «Den nasjonale Legion» denne kategori.
Den er det klareste uttrykk. Den vil gå offensivt til verks,
uten å vente på provokasjoner fra arbeiderbevegelsens side.
Den vil avskaffe klassekampen og parlamentarismen. Men
dens program er forøvrig ytterst tåket. Da der åpenbart
ikke har vært noget fast organisatorisk grunnlag, da den ikke
har hatt nogen politisk makt og ingen politisk ledelse, er det
også naturlig at der ikke er blitt noget politisk program. Den
114
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
