Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Håkon Meyer: Fascismen i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fascismen i Norge.
vilde avskaffe parlamentarismen, men deltok i valgene, først
for å sette inn en demonstrant, derefter for å delta i det par
lamentariske arbeide. Den vil erstatte parlamentet med et
økonomisk råd, noget i den form som Italia først nu begynner
å skape, efter en lang utvikling. Den vilde begynne både
med begynnelsen og enden og nøiet sig med trekk av det
italienske program fra idag.
Nu viste imidlertid de norske valg at der var en radikal
strömning i landet, ikke en konservativ. (Det norske Arbei
derpartis seier.) På den annen side var der en sterk kon
servativ stemning innenfor konservatismen. (Bondepartiets
seier og Frisindedes seier i Akershus.) Men denne konserva
tive stemning var ikke fascistisk. (Den nasjonale Legions
nederlag.) Likesom den radikale stemning ikke var revolu
sjonær. (Det kommunistiske partis nederlag.)
Årsakene til denne politiske forskyving er først og fremst
av økonomisk art. Forskyvningen ira Høire til Arbeider
partiet er en forskyvning av de økonomiske mellemlag, de
store funksjonærlag (stat, kommune, handel, kontor) på grunn
av arbeidsløshetskrisen, de synkende lønninger, det offentliges
lønnspolitikk. Dernæst store lag av bondebefolkningen på
grunn av valutapolitikkens virkninger og hele den økono-
miske krises virkninger i landdistriktene og på grunn av den
gjeldspolitikk som har vært ført. Selvsagt er der mange
andre årsaker. Arbeidersamlingen var en betingelse, forbudet
spiller inn etc. Men avgjørende er den økonomiske årsak.
Disse nye lag er ikke revolusjonære arbeidermasser. De stan
ser hos det uprøvede arbeiderparti, som de opfatter som et
socialt reformparti der vil arbeide til deres fordel. De kon
servative og Venstre har hatt ansvaret for den politikk som
blev ført til deres skade i disse årene, de har spillet sin rolle
til ende, de nye og uprøvede må komme til.
Her er den ene årsak til fascismens absolutte nederlag:
også den er opstått som en reaksjonsbevegelse under denne
økonomiske krise. Men den reagerer ikke socialt mot dem
som har hatt ansvaret. Den reagerer socialt mot den uprø
vede arbeiderbevegelse. Skal fascismen vinne frem, må den,
som i Italia, i Bayern, delvis i Frankrike sommeren 1926
samle reaksjonen mot en utspillet venstrebevegelse. Den
eier ikke den indre kraft som den socialistiske bevegelse har
115
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
