Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Francis Bull: Henrik Ibsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Francis Bull.
Slike ord fører naturlig tanken hen til «Brand» og «Peer
Gynt». «Brand er mig seiv i mine bedste øjeblikke,» har Ibsen
engang erklært; men han har også i ærlig, direkte selv
erkjennelse sagt: «hvo er den iblandt os, der ikke, ialfald i
enkelte tilfælde, egoistisk har været sig seiv nok, og halvt
anende, halvt i god tro har besmykket dette forhold både for
andre og for sig seiv!» Den viktigste modell til kontraster
som Brand og Peer Gynt hadde Ibsen inne i sig seiv, og hans
diktnings hovedmotiv var alltid den uløselige indre motsigelse:
mellem ord og handling, evne og higen, vilje og opgave, liv
og lære, «menneskehedens tragedie og komedie på engang».
Blandt de mennesker hvis tanke- og stemningsliv har en
større spennvidde enn den man finner i hverdagslaget og hos
folk flest, kan man regne med to hovedtyper. Til den ene
hører de som fra tid til annen svinger mellem opstemthet,
begeistring, selvtillit, og nedtrykthet, fortvilelse, melankoli,
men som alltid i det enkelte moment er helt fylt av én be
stemt tankegang eller stemning, enten den så går i den ene
eller annen retning. Den annen hovedtype omfatter dem
som lider av et spaltet og tvedelt sinn, og bærer på en uut
ryddelig indre splid; for dem er ingen tradisjon og overlevert
anskuelse sikker, de eier tvilens og tvesynets gave, de elsker
paradokset og er fiender av enhver uforgripelig mening hos
sig seiv som hos andre. Til denne type hører Henrik Ibsen.
Allerede i «Catilina» møter man som stykkets «helt» den
handleudyktige mann, han som ikke makter å realisere drøm
men i dåd, fordi tvilen, splittetheten, den indre motsigelse
lammer hans vilje. Skule i «Kongsemnerne», Julian i «Kejser
og galilæer», og en lang rekke skikkelser fra nutidsdramaene
lider av en lignende svakhet, og det er ikke vanskelig å for
nemme at dikteren herigjennem avlegger en slags bekjennelse
om det som blev hans eget livs tragedie. Leilighetsvis har
Ibsen også latt de stridende makter i sitt eget sinn avspeile sig i
kontrastfigurer som Brand og Peer Gynt, eller som Gregers
Werle og dr. Relling i «Vildanden»; og særdeles ofte illustrerer
han den sjelelige konflikt ved å stille mannen imellem to kvinner,
som representerer de to sider av hans natur, motivet går
igjen i forskjellige variasjoner like fra Furia og Aurelia i
«Catilina» og ned til Hilde og fru Solness, Ella Rentheim og fru
Borkman, Irene og Maja Rubek i Ibsens alderdomsskuespill.
170
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
