Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Etienne Fournol: Aristide Briand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Etienne Fournol.
menlenes mann har aldri i sitt liv uttalt en setning som ikke
støtter sig til en tekst eller tatt en bestemmelse uten efter
overveielse og logiske slutninger. Jeg tviler ikke på at han
har lidt meget under Briands arbeidsmetode. I disse to menn
møtes Descartes’ utlednings- og erfaringsmetode og den in
spirerte skepsis. Forresten synes jo Briand i det siste å opgi
meget av sin skepsis uten derfor å forandre sin fremgangs
måte. Dette er kommet som en følge av hans omvendelse,
der, som vi skal se, er den store begivenhet i hans liv
det vil si i hans politiske liv og ikke i hans innstilling til
tilværelsen overhodet. Vi kommer derfor til å støte på den
ved å følge ham i hans politiske løpebane.
Gjennem Aristide Briands politiske liv hittil lyder en
treklang. I min ungdom yndet kunstkritikerne å opstykke
de store genier i flere deler, næsten alltid tre. Ta for eksempel
Raphael. De vil ikke ha undlatt å legge merke til at hans
arbeide faller i tre avdelinger, som leksika og handbøker
pleier karakterisere på følgende måte:
Første periode: han søker sig seiv. Annen periode: han
har funnet sig seiv. Tredje periode: han overgår sig seiv. På
samme måte kan man også inndele Aristide Briands offent
lige liv i tre avsnitt: det sosialistiske, det konservative eller
indrepolitiske og det internasjonale. Men eftersom Biiand,
Gud være lovet, enda er i full vigør, og da en, med et kjent
ordtak, aldri skal sette grense for forsynets velgjerninger, er
der intet som hindrer oss fra å håpe på både et fjerde og et
femte avsnitt ennu i denne charmerende statsmanns løpebane.
Men sant å si tror jeg det ikke, og det både av este
tiske og almene grunner. Ti Briands tanke slik vi finner den
i hans tredje periode har vært i ustanselig stigning. Fra op
rinnelig å ligge ikke særlig høit har den hevet sig til det
nivå hvor vi finner den idag.
Briand var sosialist og det en både antimilitaristisk og
barrikadebyggende sosialist. Ingen er uvidende om det, men
ingen sier det. lallfall ikke ofte. Nylig forsøkte kommunisten
Vaillant-Couturier å minne om det i deputertkammeret.
Fiasko! Det virket som en forslitt morsomhet, pussig bare
for dem som nøier sig med lite og ikke er kresne på det. Det
234
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
