Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Etienne Fournol: Aristide Briand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Aristide Briand.
er noget av det som sterkest vidner om Briands overlegenhet
at en hent3rdning til hans fortid idag virker plump.
Og hvorfor gjør den det? For det første er der mange og
lysende analoge eksempler. Det franske folk ender med å synes
det er en helt naturlig utvikling, at man begynner med å angripe
samfundet for siden å gå over til å forsvare det; det vet at
den mest drevne krybskytte kan bli den beste skogvokter.
Dessuten merker man hos Briand en så stor overbærenhet
for andres feil, seiv når han forfølger dem at man føler en
viss undseelse ved å bebreide ham hans egne.
Politikere som förlåter den sosialistiske menighet for de
borgerlige ceremonier utsetter sig for angrep fra to kanter:
de borgerlige bebreider dem at de har vært sosialister, og
disse at de har forlatt deres parti. De franske sosialister har
for å brennemerke sine tidligere feller valgt sig et yndlings
uttrykk, et fordømmende og kraftig ord: de kaller dem over
løpere. Men på politisk fransk synes ordet overløper i sosia
listenes munn å være forbeholdt Millerand; det brukes aldri
om Briand. Og dog har de begge vært sosialistførere, og
det er et stort spørsmål om Millerand under sine svingninger
nogen gang har svunget lenger mot høire enn den annen.
De har begge i moden alder opdaget betydningen av
tradisjon og de bevarende krefter i politikken. Men de er
ikke kommet til denne erkjennelse av samme grunner og på
samme måte. Når Briand er blitt overbevist om de konserva
tive ideers verdi er det efter å være kommet i berøring med
dem i parlamentet, i pressen, i folket, ja i hele det offentlige
liv. Millerand derimot synes heller å ha støtt på dem i justis
bygningen og i sitt arbeidsværelse som advokat.
Eller kanskje er det helt enkelt slik: Briand giorde over
gangen med en viss charme, men charme har aldri kjenne
tegnet Millerand! Og derfor er man streng mot den ene og
overbærende mot den annen. Charme har alltid vært rett
ferdighetens største fiende.
Nu hvordan det enn måtte være med dette, Briand har
ikke noget igien fra sin sosialisttid bare såvidt minnet om
fortiden, som han forresten som oftest vedstår sig med godt
humør. Den store omvendelse som jeg nettop omtalte er ikke
denne, men en annen og meget viktigere og som helt har
omdannet ham.
235
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
