Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norge og Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norge og Verdenskrigen.
såvidt meget bundet i en spesifikk faglig opfatning, med for
biseen av de handelspolitiske hensyn, at der snart blev et
nokså spent forhold mellem ham og utenriksstyret. På det
industrielle og kommersielle område var det uhel
dig, at Norsk Hydros generaldirektør blev den rådgivende
institusjons, Handels- og Industrikomiteens ledende mann.
Denne bedrift hadde i høi grad en separatpolitikk å vareta.
I tillegg dertil bevirket personlige og partipolitiske momenter,
at der mellem Ihlen og Eyde ikke kunde bli noget tillitsfullt
samarbeide. På skibsfarts området besad regjeringen seiv,
i statsministeren, en sakkyndig, men hadde kanskje, nettop
derfor, ikke så lett for å heve sig over det spesielle shipping
synspunkt. For norske skibsredere var i urolige tider «force
business» blitt tradisjon. Hvor berettiget dette var fra for
retningsstandpunkt, kunde det dog lett inntreffe at en regje
ring hadde hensyn åta som kolliderte dermed. • Regjerin
gens forhold til Nansen og hans medforhandlere var ikke
preget av tillit, antagelig fordi den mente, at forhandlerne
stod sterkt under press av norske importørkretser. Det om
råde, på hvilket regjeringsarbeidet, hensett til dets organisa
sjon, virket best, var antagelig pr o via n teringsområdet,
hvor det- i Pedersen hadde en både klok og uavhengig mann.
Eliers blev den tallrike krets av menn som satt rundt i kom
misjoner og institusjoner alt i alt nokså verdiløse som råd
givere, og ofte trakk de, uten at det kan legges dem til last,
regjeringen inn på avveier.
Ihlen siet tappert for i den brenning av særinteresser
som slo op omkring ham å finne den rette kurs. Keilhau
har i et foredrag, samtidig med utgivelsen av sin bok, uttalt
at stort sett fulgtes der en sikker nasjonal linje. Mange vil
vel si: Gud hjelpe oss for den «nasjonale linje» som ofte
blev fulgt.
Hvad man enn sier om engelskmennenes uvidenhet i
økonomiske ting, må det erkjennes at de gjennem århundrer
har beskjeftiget sig med startning og finansiering av store
foretagender i alle land og verdensdeler. De har ofte et
merkverdig sikkert blikk for pointene. De er vant til i øko
nomisk henseende å tenke stort og til å gardere sig. Det
var ikke vanskelig for Foreign Office å finne folk som var
trenet i denne skole, og det tok dem i stor utstrekning helt
250
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
