Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norge og Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norge og Verdenskrigen.
og holdent i sin tjeneste. Vi hadde for det første ytterst få
av denslags folk. Det viste de disposisjoner som er blitt
truffet av våre forretningsfirmaer under deres ekspansjon til
verdensfirmaer. Dernæst hadde de som fantes dengang andre
planer enn å sette sig ned i et regjeringskontor.
Under disse omstendigheter blev det langt fra partie
egale, når Norge skulde forhandle med den stat hvis folk
hver morgen møtte op på Victoria terrasse med nye for
langender. Ikke alene det at vi sjelden eller aldri formådde
å møte den annen parts initiativ med eget initiativ eller
en selvstendig plan, og at vi derfor alt i alt var hjemfalne
til nederlag. Men i rent teknisk henseende, under forhand
linger og ved istandbringelse og redigering av avtaler, var vi
vår motpart underlegen. Tydelige bevis herpå er bl. a. tvistene
om fiskeavtalens förståelse og de grove ufullkommenheter
hvormed denne var bebeftet. Det overtak som Findlay fikk
i forbindelse med den ulykkelige kobberavtale skyldtes for
den vesentligste del at vi lå under i forhandlingsteknikk. At
vår administrasjon som helhet var übehjelpelig, er der nok
av beviser på. De mest drastiske er vel, at man i 1917 lot
fiskerbefolkningen tilberede helt andre varer enn dem det
britiske innkjøpsagentur skulde ha, ennskjønt man i rett tid
hadde fått dettes instruksjoner, og at man bibeholdt, for stats
regnskapene, et system som til nød var brukbart i helt regu
lære, rolige år, men som i tider med store, ekstraordinære
krav ingen oversikt gav, således at statsmaktene brukte hundre
der av millioner som de trodde de hadde finansiell dekning
for, men som i virkeligheten var udekket.
Hvad her er pekt på, om ufullkommenheten av de or
ganer vi hadde å virke med, er avgjørende for förståelsen av
Norges hele handelspolitikk under krigen. Ti det var men
nene som gjorde politikken. Hvis det er så, at store begi
venheter skaper store menn, slo dette ikke til for Norges
vedkommende ved denne leilighet.
Nu er det så, at det kan være pikant for den som ikke
har vært med på striden, etterpå å sette sig til dommer over
dem som dengang bar dagens byrde og hete, og mangen vil
kanskje, under henvisning hertil, slå all etterpåklokskap vekk.
Men delte kan ikke avholde dem, som har interesse for offent
lige anliggender, fra å søke å eftervise, i denne viktigste
251
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
