Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norge og Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18 Samtiden. 1928.
Norge og Verdenskrigen.
å frykte fra de alliertes side var ikke krigerske skritt. Det
vilde på ingen måte ha tjent disse makters interesser om
Centralmaktenes front skulde bli utstrakt i nord til Nordis
havet. Dette vilde i viktige henseender ha øket tyskernes
bevegelsesfrihet. Den maritime politikk som England fulgte
overfor Tyskland, og som ved det resultat den gav beviste
sin riktighet nemlig å holde storflåten tilbake og holde
Centralmaktene alene under en fjernblokade, vilde ha hindret
England fra å anvende nogen større del av sin flåte til be
settelse av den norske kyst. Denne vilde derfor for Tyskland
blitt en meget nyttig basis for dets undervannsbåt- og
krysserkrig. Hvad de nordiske land hadde å frykte av de
allierte var tilførselstopning, og hvad de i den anledning ved
planlegningen av sin handelspolitikk hadde å veie mot hiri
annen var: de tilførsler og vilkår som de fikk, uten å gjøre
sine ydelser avhengig av motydelser, og de tilførsler og vil
kår de kunde vente å tilhandle sig ved en kompensasjons
politikk.
Herved spilte det ikke liten rolle at den norske ledelse
for sent fikk förståelsen av, hvad landet i virkeligheten hadde
av aktiver, av verdi for Vestmaktene. Man visste jo at våre
skib var verdifulle. Men skibsfartsnæringen er mere enn
nogen annen individualistisk innstilt, ikke minst i Norge.
Skibene var spredt for alle vinder og deres engagementer,
timecharterkontrakter o. s. v. som bandt dem fremover, var
et så uoversiktlig emne, at få visste hvad tonnasjen kunde
utgjøres til. Det var Englands initiativ som her bragte oss
den klarhet, som vi på et tidlig tidspunkt skulde ha skaffet
oss seiv, og da de andre tvang oss til å gjøre en handel med
vår flåte, bragte vi ikke det ut av denne som vi burde.
Av vår vareproduksjon visste man nok at enkelte artikler var
verdifulle, ikke bare for tyskerne; men man var ikke vant
til, at Norge hadde noget å bety i den internasjonale handel.
Man tenkte at for Ententemaktene, som hadde hele den store
verden apen, vilde de norske varemengder ikke bety stort.
Man var ikke klar over den spesielle karakter av disse og
over krigssituasjonens spesielle krav. Der manglet innsikt og
mest av alt mot. Der manglet en tilstrekkelig frigjort per
sonlighet. Fremfor alt var det nødvendig for anlegget av vår
handelspolitikk å ha et sammenfattende blikk for alle Norges
261
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
