Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norge og Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norge og Verdenskrigen.
ydelser, ti det var totaliteten av dem, som gav landet en ut
vekslingsmasse som det seiv ikke visste al det eide.
Kompensasjonspolitikken innebar også en organisasjons
opgave som man var redd for. Det var nødvendig tor en
planmessig handelspolitikk fra de nøitrales side at disse an
vendte samme metoder som deres motspillere, holdt sig
underrettet om utviklingen av disses krigsforsyning, de pro
dukter de under utviklingens gang hadde knapt for. Under
tiden kunde det være nitrater, undertiden kunde det være
grubetømmer o. s. v. Når det spiltes om så store innsatser,
måtte kortene utnyttes. Man må huske på at handelskrigen
var oss påtvungen. Eftersom de krigførendes reserver ut
tømtes, og alt måtte utnyttes til det ytterste, blev den bistand
som de forholdsvis intakte nøitrale land kunde yde dem,
såvel av varer som av tjenester, av såvidt stor betydning,
at det for den part som ikke fikk nyte godt derav, blev et skår.
De krigførende oplevde i sin krigsforsyning mange knipetak.
En rolle for regjeringens stilling til kompensasjonspoli
tikken spilte det sikkert, at de to ledende menn i regjeringen
hørte til forretningsmennenes krets. Det var ikke så naturlig
for regjeringens chef å gripe til sådanne restriksjoner, som
målte vært forutselningen for en planmessigere utnytlelse av
tonnasjen. Av forretningsmenn, som nettop stod foretagender
med viktige kompensasjonsobjekter nær, var det ikke så sjel
den å høre fremholdt, at det de hadde å yde hadde liten
verdi for de krigførende; disse hadde allikevel så nok av
varen, og at de norske bedrifter var bundet på en sådan
måte, at Norge i virkeligheten ikke hadde noget herredømme
over produksjonen. Det er naturlig, at disse uttalte sig så;
ti det var først totaliteten av våre aktiver som gav oss en
posisjon, og der gaves hos oss praktisk talt ikke branchemenn
som hadde oversikt over det hele. Imidlertid lot det sig
ikke undgå, at vi under krigens senere stadier, da alt blev
satt mere på spissen, måtte mønstre våre aktiver, og under
förberedelsen av Amerika-overenskomsten kom kompensa
sjonsprinsippet temmelig meget frem. Men da var det allerede
galt for langt. Ved mangfoldige særavtaler var våre ydelser
allerede bundet og lagt beslag på, således at en positiv han
delspolitikk knapt nok mere lot sig opta. Hvad vi under for
handlingene da vesentlig hadde igjen å by var negative ydelser.
262
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
