Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norge og Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norge og Verdenskrigen.
Som en avskrekkende side ved kompensasjonspolitikken
stod de tunge og tidsspillende administrative former som man
mente den vilde nødvendiggjore. Når tidsspillende admini
strative inngrep alltid er en gru for forretningsmannen, gjaldt
dette særlig i en krigssituasjon hvor det alltid var om å gjøre
å få varen eller skibet avsted, og hvor vedkommende ulen
landske firma presset på. Det var en omstendighet av
nokså stor viktighet for vår krigshandelspolitikk, at neltop
en del av de norske firmaer som leverte verdifulle ydelser
kontrollertes av utenlandsk kapital og innflydelse, og at per
soner knyttet til sådanne firmaer og avhengig av sådan inn
flydelse innehadde betydningsfulle posisjoner i Norge.
Spørsmålet: kompensasjonspolitikk eller ikke, rummet
ikke alene den spesielle sak, om Norge, likesom Sverige,
skulde føre overfor de krigførende en formelig kompensasjons
avregning. Spørsmålet var i virkeligheten ensbetydende med
det, om Norge skulde føre en positiv politikk på grunnlag av
sine handelspolitiske midler, eller om det skulde overlate de
krigførende initiativet og innskrenke sig til, eftersom fordrin
gene fra det annet hold fremkom, å føre en ulhalende og
passivt avvergende politikk, uten innsetning av egne virke
midler. Stort sett valgte Norge den siste linje. Delte skrev
sig ikke fra nogen mangel på levende nasjonal vilje hos våre
ledende menn. Der kan heller ikke være delte meninger om
at Ihlen var en sjelden dyktig mann. Situasjonen var for
stor for et landsstyre som hadde vært helt selvstendig i
knapt 10 år, og som siden dets oprettelse for hundre år siden,
hvad utenrikspolitikken angikk, hadde beveget sig på elt eneste
spor, det statsrettslige forhold til Sverige. Hvad handelspoli
tikken angikk, var de store problemer på dette område som
efter århundreskiftet begynte å komme op, ikke nådd oss inn
på livet. Med begrepet handelspolitikk forbandt vi ikke
stort mere enn tanken på vin og klippfisk.
Seiv den sterkere part må uundgåelig ligge under, når
han överlåter initiativet helt til den annen part. Da vår
motspiller i dette tilfelle dessuten var oss overlegen i poli
tikkens teknikk, spesielt i forhandlinger, må vi alt i alt være
tilfreds med det forløp som krigshandelspolitikken fikk for
Norge. Gunnar Knudsen har uttalt, at den unødig hard
hendte måte hvorpå de engelske myndigheter för frem mot
263
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
