- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtredivte årgang. 1928 /
278

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kr. Fr. Brøgger: Verdenskrisen og vårt kredittsystem

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Og eftersom forskjellen mellem sparebankene og
privatbankene utviskedes var vi tilslutt kommet derhen at så godt som
hele landets sparekapital gjennem bankenes utlånsvirksomhet
blev stillet til disposisjon for næringslivet.

Det er klart at dette forhold innebærer ulemper og farer
for et lands økonomi. Landets sparekapital stilles på denne
måte til disposisjon for en viss spekulasjon uten at sparerne
opnar annet enn en beskjeden rente, hvis det går godt, og
risikoen for tap av sin kapital, hvis det går galt.

Når utviklingen i de øvrige land ikke har hatt disse
uheldige konsekvenser så skyldes det flere årsaker. For det
første finnes der rundt om offentlige, delvis stats- og
kommunegaranterte sparekasser, der i hele sin virksomhet så godt som
utelukkende tar sikte på å trygge sparernes interesser. Seiv
i Tyskland, hvor landets opsparte kapital i stigende
utstrekning har vært anvendt til beste for ophjelp av landets
industri, viser statistikken at sparekassene og de kooperative
kredittinstitutter disponerte i 1914 ikke mindre enn 22,5 milliard
mark mot forretningsbankenes 9 milliarder. Og det samme
forhold fremviser Frankrike, Italia, Østerrike og en rekke
andre land. Overalt finnes postsparekasser, offentlige og
private sparekasser, hvor de rene sparemidler opsamles og
forvaltes under streng hensyntagen til sparernes interesser.

Dernæst fremtvang den voksende industri overalt rundt
i verden en organisasjon av kredittforholdene, således
at de langsiktige låneoperasjoner utskiltes fra
forretningsbankene og overførtes til en rekke spesialinstitutter. Endelig
gjennemførte man rundt om en sterkere og sterkere
koncentrasjon innen forretningsbankene. Den veldige rolle,
som innskuddene spiller i nutidens økonomiske liv gjorde
det påkrevet å styrke disse bankers hele stilling.

*



Jeg skal nu med nogen tall belyse utviklingen av
bankvirksomheten herhjemme i krigs- og etterkrigsårene — en
utvikling som nødvendigen måtte lede til store økonomiske rystelser.

Går man ut fra forholdene ved verdenskrigens utbrudd
utgjorde privatbankenes forvaltningskapital omkring 950 mill.
Herav var anbragt i veksler 18 pct., vekselobligasjoner 15 pct.,
kassakreditt hele 35,6 pct., kassabeholdningen utgjorde alene
2,38 pct. Disse procentsatser og tall undergikk betydelige

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:49:01 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1928/0286.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free