Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Peder Woxholt: Sjømenns hyreforbold
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sjømenns hyreforhold.
havnebyer har stillingen for norske sjømenn vært ikke mindre
vanskelig. Om det har sjømannsprestene vidnet og konsula
tene innberettet, enkelte har også gjort mer; men det vilde føre for
vidt å komme nærmere inn på disse ting. Som et eksempel skal
bare føies til at for nogen år siden blev i løpet av tolv må
neder fra en utenlandsk havneby sendt hjem på offentlig be
kostning 116 norske sjømenn, mens der fra samme sted og i
sam me tidsrum blev utmønstret med norske skib 236 utlendinger.
Da krigen raste tok sjøfolkene sin tørn uten vrøvl eller
store geberder. De glemte å stille vilkår for fremtiden, og
intet blev beller lovt. Men steg der ikke dengang fra nasjo
nens dyp et hellig løfte om at denne innsats til landets vel
ferd skulde sjøfolkene ikke ha gjort forgjeves ?
Hvad er der så siden gjort fra samfundets side for sjø
mennene? Ikke for de døde fred over deres graver, men
for de byggende krefter i vår ære og vår makt, for dem som
skal ta tørnen næste gang nasjonen kaller, hvad har sjø
mennene fått? En konvensjon ja, et stykke papir som teller
i det Internasjonale Arbeidsbyrås statistikk. Men hvad er der
egentlig gjort for å gjennemføre denne konvensjon på beste
måte, for å få istand en rasjonell ordning som passer til våre
forhold og som sjøfolkene kan være tjent med? Hvem svarer?
Det er forståelig at sjøfølkene, og vi som har våre slekts
røtter dypt festet i sjømannsstanden og mange av våre nær
meste liggende derute, ønsker å se litt mere enn statistiske
resultater og referater fra snakkemøtene i Genéve.
Efter samråd med en del sjømannsorganisasjoner har der
for undertegnede for en del år siden tatt op tanken og moti
vert forslaget om at forhyring og mønstring utøves gjennem
ett og samme organ. Fra før har vi statsorganer for mønstring
i alle kystbyer. Når det så i henhold til Genua-overenskom
sten er spørsmål ora å få en betryggende og stabil ordning
med den forhyring som skjer ved mellemmann, vil det bare
være naturlig, og det vil dessuten bety forenkling og centra
lisasjon, om forhyring og mønstring blev slått sammen under
ett fellesorgan. Dessuten vil en slik kombinasjon være i flukt
med våre nasjonale tradisjoner, for det er vel å merke så at
forhyring og mønstring her til lands er blitt drevet som kom
binert virksomhet lenge før oldermann Marchanders dager og
til de seneste tider. Det bør også veie tungt, og det blir i fremtiden
347
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
