Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Spectator: Den russiske faglige landsorganisasjon - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Spectator.
Som bekjent er tilstedeværelse av fagforeninger slett ikke
det samme som tilstedeværelse av en organisert bevisst fag
arbeiderbevegelse. I Russland eksisterer en masse fagfor
eninger, men ingen bevegelse. På samme tid som det kom
munistiske parti og dets regjering har fremmet og utvidet
f agf oreninge ne, har det lammet og næsten tilintetgjort
den selvstendige faglige bevegelse.
Hvad er egentlig den faglige arbeiderbevegelse? Den ei
de arbeidendes bevisste trang til å organisere en felles kamp
mot arbeidsgiverne og tildels mot statsmaktene for bedring
av sine arbeids- og livskår.
Efter oktoberrevolusjonens endelige seier forklarte bolsje
vikene massene at nu var deres bitreste fiende privatkapi
talen slått ned, utbytterne utryddet, all privat eiendom
ekspropriert av staten, hvis makt ligger i arbeidernes hender,
at merverdien av produksjonen, som før havnet i utbytternes
lommer, fra nu av vilde komme selve arbeiderne tilgode, at
de nu seiv kunde lede bedriftene, seiv disponere over landets
rikdommer og bestemme arbeidsvilkårene. Det var derfor
en selvfølge, at der fra da av ikke kunde være tale om nogen
kamp og at en arbeiderbevegelse, som er betinget av kamp
blev overflødig. Mot hvem skulde bevegelsen rettes? Mot
hvem skulde man kjempe? Alt det arbeiderne hadde kjempet
for var jo nådd, idet makten var gått over til bolsjevikene,
d. v. s. til arbeiderne.
Man må innrømme, at dette resonnement var riktig og
konsekvent. Man fortsetter jo ikke kampen efter at fienden
dels har kapitulert og dels er nedsablet. Det var derfor også
riktig og konsekvent, at Lenin fråtok arbeiderne streikeretten.
Hvor og når skulde arbeiderne erklære streik? På de fabrikker
og industrielle anlegg, som før var i privatkapitalens eie og
nu var deres egen eiendom? Mot administrasjonen, som be
stod av arbeidere? Eller mot myndighetene, som også bestod
av arbeidere? Det vilde jo ha vært det rene nonsens.
Derfor var det på en måte også konsekvent, skjønt uhørt
brutalt og umenneskelig, at Trotzky, som nu beklager sig
over Stalins forfølgelser mot ham fordi han vilde splitte par
tiet, hvilket igrunnen også er en slags streik eller sabotasje,
i sin tid gav befaling til å skyte lederne av en streik, som
var utbrutt i en av Sydrusslands statsfabrikker.
356
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
