Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norges avtaler under Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges avtaler under Verdenskrigen.
Dog mente han å ha fått den britiske representant med
på, at når England hadde fått den gunstige kisleveranse inne
holdende kompensasjonskobber motsvarende hele det kobber
kvantum til Norge fra Amerika som det var tale om, skulde
den kobberfattige kis ikke delta i kompensasjonsleveransene
til vest, således at den kunde disponeres til Tyskland (mot
tilbakelevering av det ringe kobberinnhold). Da der allerede
var blitt gitt så store innrømmelser til England, la den norske
regjering, av hensyn til Tyskland, temmelig stor vekt på å
beholde denne siste lille disposisjonsrett. Men den britiske
representant fant i den utvekslede korrespondanse en vending
som efter hans mening også måtte avskjære denne rett. Da
Ihlen hårdnakket holdt på dette siste hjørne av skansen, kom
juleaflen 1916 den skrivelse fra den britiske representant, som
gav meddelelse om kullforbudet. Da den britiske regjering
lovte å opheve kullrestriksjonene om den norske regjering
gav efter, bøide denne sig den 14de februar 1917 i kobber
og kiskonflikten, under nevnte forutsetning.
Forbudet hevedes også 3 dager efter. Men dermed fikk
ikke Norge sine kull. Ti imens var den tyske motblokade
i farvannene om Storbritannia kommet, og den norske skibs
fart England —Norge led store tap. Samtidig blev de norske
rederes frie disposisjoner i høi grad innskrenket, ved de makt
midler England anvendte overfor våre skib, påbud om plikt
reiser o. s. v. Det gjaldt nemlig, i den for England kritiske
tid som nu kom, for enhver pris å oprettholde skibsfarten i
de tyske sperreområder, og det vilde være et stort skår for
den, om de nøitrale skib skulde forsvinne. Under dette
press fra to kanter førtes den norske regjering inn på tanken
om en tonnasjeutveksling, således at britisk tonnasje skulde
erstatte den norske i farten England—Norge og vice versa,
mens den her beskjeftigede norske tonnasje skulde settes i
alliert fart i trader som ikke var så farlige. England grep
denne tanke om tonnasjeutveksling og kombinerte den
med en tonnasje o ver lat eise o: skib hittil sysselsatt ute
lukkende i de norske rederes interesse, i fjerne farvann, be
fraktet til nøitrale firmaer eller i fart mellem andre nøitrale
land (ikke Norge) skulde overføres i alliert fart. Norske
skib i fart i de deler av sperreområdene som var forholdsvis
beskyttet skulde fortsette. Denne avtale om utveksling av og
369
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
