Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norges avtaler under Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges avtaler under Verdenskrigen.
överlåtelse av tonnasje blev ennvidere kombinert med en
tilsikring fra engelsk side av visse kulleveranser til Norge.
I tonnasjeavtalen må dens to ledd, utvekslingen og över
låtelsen, höides ut fra hinannen. Med hensyn til utvekslingen
kunde ydelse og motydelse så nogenlunde dekke hinannen.
Ti det var ikke alene Norge som var interessert i å få kull
fra England. England hadde også behov for de varetilførsler
som det fikk fra Norge. En god del av de kull som vi fikk
anvendtes til fremstilling av varer som gikk til de allierte,
og på denne tid begynte det å bli lite varer utenom kull som
England kunde avgi. At denne fart begge veier holdtes i
gang, og at den blev overtatt av engelske skib, og at et helt
tilsvarende kvantum norsk tonnasje blev overlatt til England
til fart som dette land hadde å bestride i andre trader, var
en ordning hvorved England ikke kunde sies å være den
tapende part.
Men med hensyn til det annet ledd i avtalen, tonnasje
overlatelsen, må man spørre: Hvad fikk Norge som mot
ydelse derfor? Under forhandlingene blev der fra norsk side
i slutten av mars 1917 fremholdt at der var allerede 1 million
bruttotonn norsk tonnasje beskjeftiget helt ut i alliert interesse.
Dette måtte ansees som et passende vederlag for Norges kull
forsyning. Vi kunde med full rett ha sagt at de norske
vareførsler til Ententen var et passende vederlag for kull
leveransene, at der som motydelse for kullicensene dessuten
allerede var gitt viktige spesielle innrømmelser og at tonnasje
utvekslingen i forbindelse med farten England—Norge og
vice versa faktisk innebar, at England ikke behøvde å gjøre
noget skår i sin egen tonnasje for å bestride disse transporter
som var i begges interesse. Ennvidere at når der allerede
var 1 million tonn norsk tonnasje i alliert fart, og der var
spørsmål om ytterligere overførsel dertil, var dette under de
rådende forhold en så overordentlig stor ydelse fra norsk
side, at Norge ikke kunde fastslå en sådan prestasjon til den
ene av de krigførende, med mindre det fikk en vektig han
delspolitisk valuta derfor.
Dette kunde ikke være mindre enn en sikring av landets
tilførsler på rimelige vilkår. Ti på denne tid, i april 1917,
efteråt Amerika var trått inn i Verdenskrigen, skjerpedes den
almindelige handelspolitiske situasjon meget. Allerede i tele-
370
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
