Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norges avtaler under Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges avtaler under Verdenskrigen.
gram av Bde april 1917 pekte den norske legasjon i Washington
på at forsyningen av Norge vilde bli vanskeligere, og pekte
som en konsekvens av situasjonen på nødvendigheten av en
stansning av fiskeeksporten til Centralmaktene, noget som
Norge hadde meget vanskelig for å gjøre. Hertil knyttet der
sig forskjellig korrespondanse som viste at man på begge
sider var klar over tilspissningen og over de sannsynlige fol
ger av den amerikanske embargopolitikk. Allerede i begyn
nelsen av mai 1917 sendte Sverige en forhandlingsdelegasjon
til Washington.
Det måtte under disse omstendigheter for Norge være et
overordentlig alvorlig skritt å gå med på tonnasjeavtalens
annet ledd om ententens tilsikring av en så stor del av Norges
betydelige handelsflåte. Det fremgår ikke av Keilhaus bok
hvor stort norsk tonnasjekvantum der på grunnlag av tonnasje
avtalen alt i alt blev til Ententens disposisjon. Som nevnt
var kvantumet på forhand 1 million bruttotonn. Sommeren
1918 tilpliktet Norges Rederforbund sig overfor Tyskland til
ikke å la en norsk tonnasjemengde på 420000 bruttotonn
komme England til gode. Da den norske flåte dengang var
på det aller nærmeste 2 millioner bruttotonn gir dette nogen
rettledning. Keilhau betegner vår tonnasje allerede våren
1917 som «vårt sisle maktmiddel og vårt eneste betydnings
fullere kompensasjonsobjekt.» Dette er ikke riktig. Men vi
kan være enig om at den var betydningsfull. Våre andre
utvekslingsaktiver, varene, utgjorde, ikke således som flåten,
ett enkelt stort objekt.
Norge nøide sig imidlertid med å få inn i tonnasjeavtalen
et punkt om at «den britiske regjering skulde medvirke til
at de Forenede Stater tillot Norge vedblivende å motta det
kvantum av tilførsler som tilfredsstillet Norges eget behov,
overensstemmende med de vilkår som den britiske regjering
hadde stillet for denne import.»
Tross vår manglende erfaring, som forøvrig i løpet av tre
år var blitt avhjulpet adskillig, måtte man være klar over,
at en så übestemt formulering var en utilstrekkelig garanti
for Norges tilførsler. Sverige avsluttet senere med den en
gelske regjering en formelig avtale, som tiltråttes av de
Forenede Stater, og som gav de allierte disposisjonsretten
over et kvantum svensk tonnasje, den kompensasjon som de
371
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
