Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Leo Tolstoj
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Leo Tolstoj.
her hjemme, da man ikke godt kan vite beskjed om hvor
meget han skylder den avdøde forsker Leontjev, hvis ypper
lige bok om Tolstojs romaner seiv i Russland ikke er blitt
viet den skyldige opmerksomhet. Dessuten misbruker Merezh
kovskij analysen, han er på en forunderlig måte hildet i og
synkvervet av sine idéer om den hellige ånd og det hellige
kjød, og hvad det nu heter hele det merkelige apparat som
har förledet ham til hans mange hårkløverier. Fordi om en
dikter mesterlig kan skildre menneskelegemet og også gjør
det med forkjærlighet, likesom han ynder å utpensle gestus
og bevegelser, behøver så dette å bety at han er jordvendt,
hans natur «hedensk,» og at «kjødet hos ham har overhand?»
Fordi om han ser godt? Efter mitt skjønn er dette noget
for lettvint til at det lenge skulde vedbli å bli beundret som
den åpenbarte sannhet. Der er mer sund sans hos forma
listene som betegner Tolstojs «detaljisering» som blott og
bar teknikk, som kunstnerisk virkemiddel. Dernæst gjør
Merezhkovskij et stort nummer ut av den omstendighet at
Tolstoj hadde 12 barn nåja, Bach med sine hellige hymner
hadde også en tallrik barneflokk, mens «den store hedning»
Goethe hjalp sig med mindre avkom. Ingen av de to bevis
måter vilde hver for sig ha virket overbevisende, men til
sammen har de altså dupert folk. Hvad nu konfrontasjonen
med Dostojevskij angår, kunde det være verdt å gjøre et norsk
publikum bekjent også med Merezhkovskijs åndelige anti
pode, filosofen Sjestov, som er den dypeste og originaleste
av de to. Sjestov fastslår at den populære opfatning i Russ
land, støttet på kritikere som Merezhkovskij, går ut på at
Tolstoj har vært rasjonalist, mens Dostojevskij godtok kristen
dommen helt og uavkortet våget spranget ut på de 10000
favner vann, som vi vilde si i Skandinavien. Sjestov frem
holder at det snarere har vært omvendt. Dersom det i de
senere tiders Russland idethele har fantes nogen som våget å
løpe den risiko å godta det gåtefulleste og frykteligste i hele
evangeliet, da har delte vært Leo Tolstoj. Han er blitt «alene
med sitt hjerte og med den hemmelighetsfulle bok foran sig,»
og han velger sig ut disse ord: I har hørt det er sagt: Øie
for øie og tann for tann. Men jeg sier eder at I skal ikke
sette eder imot den som vil gjøre eder ondt! — Er det noget
som fornuften oprøres over, og som erfaringen på det inn-
449
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
