Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Leo Tolstoj
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Erik Krag.
stendigste taler imot, da er det vel disse ord. Her kan den
troende i sannhet gjenta med Tertullian : Credo quia absur
dum. Men her var det at hverken Dostojevskij eller Tol
stojs bekjente opponent Vladimir Solovjov vilde være med
lenger. Derimot trodde de beredvillig på Lazarus’ opvekkelse,
de mirakuløse helbredelser o. s. v. o. s. v., alt hvad apostlene
heretter og som Tolstoj bortforklarer eller forkaster. Nu er
det så rart med det ingen forlanger av den troende at
han skal gjøre undrene efter, og er han bare villig til å for
sikre at han tror på dem, så er dermed hans reputasjon som
troende og kristen i orden. Men hvordan kan det så ha sig
at troen tar slutt just der hvor den begynner å forplikte?
Hvorfor kalles her plutselig fornuften, den så iherdig bekjem
pede fornuft, til hjelp? Det var jo for å befri sig for fornuf
tens overmakt at Dostojevskij fra først av, i «kjellerboligens»
tid, vendte sig til evangeliet. Men senere lysnet det for ham.
Og hans forkynnelse av kristendommen, eller rettere av den
russiske ortodoksi, faller i hans velmakts dager mannen
fra «kjellerboligen» var blitt lykkelig familiefar, hadde vunnet
ære og berömmelse og opnådd nogenlunde rummelige for
hold. Tolstojs liv derimot var alt annet enn lyst dengang
han begynte å følge evangeliet. Han visste like godt som
Dostojevskij at en efterlevelse av bergprekenens lære men
neskelig sett er vannvidd. Men han var stillet slik at
troen på dogmer og mirakler, en hvilken som helst abstrakt
og livsfjern tro ikke kunde tilfredsstille ham. Vi vet at han
forfulgtes av Ivan Iljitsj’es og Pozdnysjovs skikkelser, vi vet
idethele adskillig om Tolstojs indre liv i hans senere år.
Men tross alt det vi vet sier Sjestov kan vi være over
bevist om at det er ennu meget, meget mer vi ikke vet, og
som Tolstoj ikke har ønsket å tale om.
Mot hele denne bakgrunn, og særlig med de siste anel
sestunge ord in mente, vil leseren først riktig få tak i det
merkelige billede av den store dikter og grubler, som ingen
ringere enn Maksim Gorkij har gitt oss i sine Erindringer
om Tolstoj (utkommet 1919). Disse optegnelser har han
skrevet ned under personlig samvær med den gamle dikter
konge, de inneholder bl. a. mange autentiske uttalelser av
Tolstoj, og er efter forfatterens sigende offentliggjort således
som de blev festet på papiret. Derav det noget spredte og til-
450
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
