Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Holand Dorgelès: Et 10-års minne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ET 10-ARS MINNE
HVAD JEG HAR LÆRT I KRIGEN
Krigen eller de dyre og forspilte lærepenger! Hvorfor
rødme over sine feiltagelser? Hvorfor fornekte sine øie
blikk av begeistring, seiv de urimeligste? La oss like godt
tilstå at alle de som i august 1914 hadde år og krefter til å
slåss, med et slags begeistring så krigen bryte ut. For de
mest nøkterne syntes det som en overnaturlig begivenhet plut
selig gjorde dem større, som om de skulde snu op ned på
verden. Mens syngende skårer av rekrutter med landsbyens
trommeslagere i spissen drog til stasjonene, mens drønnet fra
de avsindige masser rullet gjennem Paris, var der få intellek
tuelle som kanskje for siste gang ordnet sine bøker og papirer
uten med en barsk stolthet å tenke ved sig seiv at deres
generasjon var utvalgt for en stor opgave. Det var i grun
nen ikke for meget å ofre en liten ballast ideer når man
hadde fått den misjon å forsvare århundreders storhet og med
retten på sin side gi kongeriker nye grenser.
Alle trodde vi i den stund at vi var den menneskelige
samvittighets riddere. Og i Bonns og Heidelbergs stille gater
hadde jevnaldrende unge menn samme aften de samme tan
ker som vi . . .
Vi vet at fra Bayonnes flate tak til Königsbergs spisse
gavler, fra havet til Østersjøen har to store folk, angriperen
og den angrepne, bevisst beruset sig i den samme kri
gerske drøm. De trodde ikke lenge, bare de få dager
et feberanfall varer at intet var edlere enn å drepe, at de
i slagene vilde finne målet for et liv som ikke kjente idealer.
De elsket krigen.
37 Samtiden. 1928.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
