Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Holand Dorgelès: Et 10-års minne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Roland Dorgeles.
Når jeg ser mig om og iakttar mig seiv, synes det mig
altså som om individet fra idag er omtrent slik som det helt
normalt vilde vært uten krigen. Jeg tror ikke på individenes
dyptgående forandring under begivenhetenes trykk.
Skal jeg av dette trekke den slutning at krigen i intet
øieblikk har utøvet nogen innflydelse på dem som deltok?
På ingen måte. Jeg er tvertom overbevist om at krigen for
mange har vært den eneste anledning de har hatt til å vise
sig seiv.
Moralsk var det anledningen. Alt det som i det daglige liv
ligger dypest begravet, kom plutselig for en dag. Det beste
og det verste blev med ett slag tidoblet. Aldri så man så
mange masker falle. Hvem skulde trodd at den mannen
var en kujon og denne en helt? Hvem skulde trodd at man
gjorde denne übetydelighet til en herskesyk råtamp bare ved
å gi ham en antydning til autoritet eller nogen gullsnorer?
Hvem skulde trodd at dumme streker hos denne irriterende
unge mann bare var uttrykk for en tapperhet som intet ut
løp fant?
Krigen måtte til for å åpenbare deres karakter, blottlegge
deres hjerter. Blodbadet var ganske visst grufullt, men av
selve dets gru skulde storheten stige, og jeg har aldri beundret
menneskene så meget som i de år.
Det er lett å være god når det er tilstrekkelig å smile i
medynk eller rekke en gavmild hand, men det er vanske
ligere i lidelse og fare eller når man med døden i øinene
måtte ta en kamerats plass.
På samme måte som visse planter bare trives under be
stemte forhold nogen trenger mørke, andre sol måtte
krigens farefulle chancer til for at visse forutbestemte per
sonligheter skulde få utfolde sig. En ekspeditør ien bok
handel eller en sakførerfullmektig har i almindelighet ingen
anledning til å vise tapperhet, heller ikke en mekaniker til
å utføre bedrifter. Den eller den berømte flyver vilde fredelig
ha bestyrt en garasje eller seiv vært chauffør: han ventet
krigen for å frigjøre sig med et vingeslag. Uten krigen dør
Jeanne d’Arc som gjeterjente og Hoche som stallkar.
Vendéebøndernes børser måtte til for å gjøre Bara udødelig.
Og uten å ville stille de krigerske dyder op mot dyden kort
536
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
