Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Holand Dorgelès: Et 10-års minne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Et 10-års minne.
og godt, beundrer jeg mest av alle mennesker dem som av
plikt gir sitt liv, for den gave er tung å gi ... .
Alle de som har vært i krigen, avskyr den, og de mest
krigerske nu er som regel de som sloss minst da, men denne
stupide, grusomme, gudløse krig har i det minste gjort mirak
ler i å frigjøre bundne sinn, og jeg tenker på kamerater som
var store bare e n dag, i farens stund, som om de for å vise
sig og dø hadde ventet på den tragiske glorie i ildskjæret fra
en granat som springer.
Jeg hater krigen, men jeg elsker dem som var med.
Andre derimot forener i samme hat krigen og de kjempende,
som om ofrene var ansvarlige for svøpen; men det er lett
å lese i disse folks urene hjerter. Det de hater, det er ikke
så meget de tapre som tapperheten. Deres forakt for solda
ten er intet annet enn foraktede uslingers gamle nag.
Hvor mange umulige løfter har man ikke avlagt i de
siste fem år! Efter krigen skulde alle elske hverandre. Ingen
lav politikk, ingen dum tvang mere, ikke flere smålige be
kymringer. Å, når man kommer tilbake . . .
Man er kommet tilbake, og intet er forandret. Denne
uttapning på en million mann var for sterk, disse to og
femti måneders slaveri var en for lang prøvelse. Efter å
ha brukt alt sitt mot, all sin utholdenhet over evne
vendte soldaten hjem med det eneste ønske å forsøke å leve
lykkelig.
Ta hjelmen av, Sulphart, gi feltkappen tilbake til inten
danten, sammen med din blå uniform förlåter du også dine
trusler og dine løfter, din vrede og dine ønsker. Å, det er
nu allikevel et slags seier, siden du er kommet levende hjem.
Patruljøren har igjen tatt på sine sorte, blanke beskyt
telsesermer, den unge grenader er flyttet tilbake til sin ele
gante leilighet, flyveren som var blitt citert på dagsbefalingen,
er atter blitt mekaniker, og der er intet igjen av det undta
gelsesmenneske de var.
Om nogen kan man si at de fødtes med krigen og døde
med den. Bare i faren kunde de vise hvad de dudde til.
Det var stormfugler . . .
537
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
