Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigvard Strømme: Krise og kurs
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Krise og kurs.
Religion og etik er i virkeligheten uadskillelige stør
relser. En adskillelse vil bety en abstraksjon uten virkelig
hetsverdi.
IV. Fremdeles vil jeg ha fastslått at religion og kul
tur eier en sterk innbyrdes korrelasjon. De to størrelser
utvikler sig fullkomment parallelt. Det er forøvrig selvinn
lysende at den fremadskridende utdypning av totalsynet på
tilværet vil influere på kulturens utfoldelse m. h. p. såvel
kraft som karakter. Det er enn videre klart at veksten i den
sociale kjensle, forlengelsen av dens aksjonsradius, må endre
kulturpreget. Det er tilstrekkelig å peke på hvilken intim
sammenheng disse verdier har ved overgangen til bonde
kultur fra nomadestadiet; grunnleggelsen av en stedfestet kul
tur krevde langt større samhold til vern om samfundsgodene
enn blandt nomadene, og arbeidet skapte en ny innstilling
overfor natur, tilvær, univers, et nytt livssyn som igjen gav
styrke og plan i arbeidet ved dets innordning i en gud
dommelig teleologi. Denne vekselvirkning, denne innbyrdes
avhengighet er iøinefallende overalt. Den gresk-romerske
kultur brøt sammen idet de gamle guder vek marken. Den
religion som hadde skapt den antikke kultur og båret
den, kunde ikke lenger stille tilfreds. Dermed ebbet skaper
kraften ut. Bare minnesmerkene står igjen. Likedan er det
med de øvrige kulturer som er svundet. De er oftest vidnes
byrd om helstøpte livssyn, tro som flyttet berg, siden op
levde alderdom, døde og gav plass for nye. Den gamle
kinesiske kultur som nu er i støpeskjeen, var konservativ, i
slekt med folkereligionens ahnekultus. Den vesterlandske
kultur derimot har vært båret av kristendommens appell til
aktivitet og inderlighet, preget av dens dramatiske oprinnelse
og revolusjonære vilje.
V. Nu er imidlertid ikke forholdet så enkelt som en
skjematisk opstilling gir inntrykk av. Vi bærer alle en rest
av fjerne tiders arv i oss. Slektserfaringen legger sig som
årringer i sjelen under dens livsutfoldende vekst. Der finnes
i hvert menneskes psyke atavistiske remin i
s ense r. Et gjengs fenomen som mørkreddhet er tydelig
prov herpå; spøkelsestroen sitter også gjemt i en krok i
sjelen. I reaksjonstider, når kulturlivets evolusjonsspenning
har bragt overanstrengelse og påfølgende tretthet, i efterkrigs-
553
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
