Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigvard Strømme: Krise og kurs
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigvard Strømme.
Lovreligionen betyr en stedets religion for å nytte en
terminus fra Edv. Lehmann. Jerusalem er Jahves egentlige
bolig, likesom Mekka er Allahs i islam. Det er valfarts
religionen.
Høiere når man ved avstreifning av det snevert nasjo
nale som i buddhismen, taoismen og kristendommen. Disse
livssyn tilstreber en universal misjon. Toppunktet danner
den etiske forløsningsreligion. Den vakreste blomst innen
all religion er mystikken, den som er rettet mot det indre
liv og derfor übunden av ytre form, sed og skikk. De in
diske brahmaner priser «kunnskapens vei» på bekostning av
gjerningenes, det samme gjør middelalderens kristne mysti
kere, sufismens, teosofiens og alle tiders kontemplative
fromme.
111. Efter denne gjennemgåelse av religionsutviklingens
forløp i store trekk vil jeg få pointere et par fakta som det
er nødvendig å ha for øie under den videre utredning.
Fremskrittet i religionens verden syner sig både gjennem
klargjøring av gudsforestillingen, i tilfredsstillelse av tran
gen til enhet og harmoni og universal gyldighet og gjennem
en samsvarende etisk utdypning i vekst mot alt større so
ciale enheter, videregripende solidaritetsfølelse, større næste
kjærlighet. Foregående oversikt har vesentlig dvelet ved det
førstnevnte moment, det intellektuelle, for at fremstillingen
ikke skulde bli for broket. Stort sett er det et histo
risk faktum at det etiske utvikler sig parallelt med det intel
lektuelle og må være medbestemmende for en religions plass
på rangstigen.
Den sociale kjensle utvikler sig sukcessivt gjennem flere
stadier: fra horden til nasjonen, videre til rasen og til slutt
til menneskeheten. Det som stiller Kristus på førerplas
sen i religionens brokete virvar av særpregede personligheter,
er den omstendighet at han byr både den klareste, dypesteguds
erkjennelse («Gud er ånd») og samstundes gir den sterkeste og
mest omfattende næstekjærlighetsnorm («elsk eders fiender»),
uten anerkjennelse av nasjonalgrenser, en etisk norm som
igjen virker tilbake på gudsbilledet («far»), kort og godt: tro
på en universal ånd og et universalt brorskap.
Andre høitstående religioner tenderer mot samme ideal. (Sml.
Laotses lære om tao og om næstekjærlighet).
552
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
