Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eivind Blehr: «Tilbake til unionen»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Tilbake til unionen».
skulde kunne opføre rorboder m. m. for båter og mannskap.
Da man fra norsk side påviste, at fiskeretten, såvelsom kodi
cillen i sin almindelighet kun angikk ilyttlappene men for
øvrig var bortfalt også forsåvidt disse angikk ved at Russland
hadde nektet å godkjenne traktaten som forbindende for
Russland undtagen for grensens vedkommende, frem kom fra
finsk-russisk side den påstand at fiskerettighetene allikevel
fremdeles bestod, da de foruten på traktatene også var ba
sert på gammél hevd. Da Norge benektet dette, gikk Finn
land til den såkalte «grensesperring» av 1852, hvorved våre
lappers overflytning til Finnland om vinteren ophørte, noget
som på den tid føltes som en stor ulykke for oss. Norge—
Sverige, som var blitt opskremt ved de finske pretensjoner,
avsluttet på sin side «Novembertraktaten» av 1855 hvorved
Norge—Sverige forpliktet sig til ikke å avstå noget landom
råde til Russland (o: Russland—Finnland), eller overlate dette
land nogenslags fiske-, beite- eller annen rettighet, eller bort
bytte land mot russisk land. Storbritannia og Frankrike
på sin side forpliktet sig til, i tilfelle av denslags russiske
krav, å yde Norge og Sverige militær støtte tillands og til
vanns. Man vil se at det her var gjort til prinsipp, at vi
heller ikke skulde bortbytte land, og at våre grenser så
ledes skulde betraktes som absolutt urørlige, og dette var
selvfølgelig av den grunn, at når man først begynner med
denslags tuskhandel, kan man ikke vite hvilket skråplan man
kommer inn på. Skjønt Novembertraktaten ophevedes i 1907
og forholdene er forandret siden 1855, har tankegangen den
dag idag et godt tak i norsk opinion.
Det var forøvrig i 1922 —24 efter de norske forhandleres
mening like umulig å få linnene med på å gi fra sig Boris
Gleb, som å hente månen ned fra himmelen. Vi hadde
nemlig ikke nogen annen, tilstrekkelig betydelig, ikke-territo
rial kompensasjon å by Finnland. Tvertimot stod vi foran
den viktige opgave å få ut av verden de særlige rettigheter,
som Petchengas innvånere hadde på norsk grunn, i henhold
til overenskomster av 1826 og 1838, spesielt retten til båtfart
i den norske del av Pasvik, fra Boris Gleb ut til fjorden, og
retten til å fiske laks på en rekke steder i Bøkfjord og Jar
fjord. Visstnok var disse rettigheter efter norsk opfatning
bortfalt ved cessionen av Petchenga, idet de var basert på
593
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
