Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eivind Blehr: «Tilbake til unionen»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Eivind Blehr.
bortfalne norsk-russiske traktater, men fra finsk side var
man ikke enig heri, og nu gjentok historien fra 1831—51 sig,
idet det fra finsk side påstodes at rettighetene i hvert fall også
var basert på «urgammal hävd» og derfor bestod uavhengig
av traktatene. Samtidig fremkom i finsk litteratur og presse
andre lignende påstander om gamle historiske rettigheter og
urgammel hevd for Finnland og finske undersåtter i Finn
mark. Det var en gjentagelse og delvis utvidelse av de
pretensjoner, som fremførtes fra finsk-russisk side i 1831—
51. Intet under at vi så på dette som en alvorlig sak og
fant det å være vår viktigste opgave å komme til förståelse
med finnene på dette punkt, således at alle denslags påstander
for fremtiden klart og tydelig var ute av verden.
Når det nu påståes at vi ikke har fått nogen hederlig
ordning med Finnland, og at en union skulde stille oss gun
stigere under forhandlinger, er det interessant å merke sig at
den sak som Sverige—Norge ikke fikk ordnet med Finnland—
Russland i 1851, denne sak, og meget mere til, klarte det ens
lige Norge og det enslige Finnland i 1922—24 å komme til
förståelse om på en for begge land ærefull måte. Det må
sies, at skjønt forhandlingene frembød mange vanskeligheter
vistes der også fra finsk side et absolutt ønske om förståelse.
Efteråt forhandlerne var blitt enige om ordninger, hvorefter de
gamle, i «russetiden» etablerte bruksrettigheter i Norge falt bort,
kom man overens om følgende bestemmelse, artikkel 1 i slut
ningsprotokollen til grensekonvensjonen av 28de april 1924:
«De kontraherende stater erklærer, at der i omhandlede
grenseegner hverken tilkommer dem seiv eller deres innvånere
nogen rettighet, knyttende sig til det annet lands territorium
og grunnet på tidligere internasjonale overenskomster, bruk
eller sedvane, herved bortsett fra private rettigheter, som ret
tighetshaverne kan grunne på sistnevnte lands lover og gjøre
gjeldende for dets domstoler.»
I tilfelle tvist om förståelsen eller anvendelsen av denne
bestemmelse blir tvisten å løse ved voldgift.
Ved å gå med på disse bestemmelser har den finske
regjering på en så avgjørende måte som det overhodet lar
sig gjøre desavouert de finske «historikere» og nasjonalis
tiske pressemenn, som vilde gjøre gjeldende finske historiske
og hevdsmessige rettigheter i Finnmark. De som her i landet
594
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
