Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Burchardt: «Ce barbare Swift» - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Ce barbare Swift».
Allerede forholdsvis tidlig hadde han skrevet sine «Be
traktninger over en Feiekost», hvor mennesket sammenlignes
med denne nyttige husgjenstand, likesom den: en endevendt
skapning med hodet hvor helene skulde være, snusende i
smutset. Motivet vender igjen og igjen tilbake i hans pro
duksjon: «Først og fremst hater og avskyr jeg det dyr som
kalles mennesket.» Det er, sier Brobdignags konge, «den
skadeligste art av smått, avskyelig utøi som naturen nogen
sinne har tillått å krype på jordens overflate». Og eslene i
siste bok av Gulliver er langt å foretrekke både hvad lukt og
lyd angår for Yahooerne (menneskene). Da Gulliver tilsist
kommer tilbake til England, liker han hestenes lukt bedre
enn menneskenes, og da hans kone omfavner ham, besvimer
han, eftersom han «i så mange år ikke har vært vant til be
röringen med dette avskyelige dyr»!
I förbigående kan det, som Leslie gjør opmerksom på,
være umaken verd å notere at likesom Swift i beskrivelsen
av Gullivers møte med apen som tok ham for en apeunge,
föregriper Darwinismen, kan han med skildringen av de
filosofiske hester regnes blandt de tidlige venner av Dyre
beskyttelsen.
Spørsmålet dyre- kontra menneskemoral må ha beskjefti
get ham adskillig. I sitt essai om «Konversasjon» reflekterer
han: «Altså ser vi hvordan den menneskelige natur fremtrer
mest fornedret ved misbruk av nettop den egenskap som al
mindeligvis betraktes som det store skille mellem mennesker
og dyr.» Om de filosofiske hester heter det, at de ikke kjente
løgnen, men at de omskrev begrepet som «den ting som ikke
er». Sikkert vilde det ha interessert Swift å lese resultatene
av den nyere antropologiske forskning (Westermarck) ifølge
hvilken de laveste menneskeraser, de som står dyrene nær
mest, Buskfolket, Andamanøenes befolkning, Veddah-rasen på
Ceylon, er mønstre på sanndruhet, og hvordan de seiv i
fysisk renslighet står over størsteparten av de civiliserte folke
slag av idag: Megé-stammen på Gullkysten vasker sig ikke
mindre enn tre gånger om dagen over hele kroppen!
Man kan fortsette Swifts tankerekke og spørre: Er ikke
grusomhetsinstinktet mer utviklet hos mennesket enn hos
dyrene? (Dyr fører ikke krig.) Handlinger som vi mennesker
kaller dyriske er gjerne slike som menneskene er alene om
631
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
