Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: Sigrid Undset og norsk middelalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fredrik Paasche.
tider til, det 14de såvel som det 20de århundre. Og det
kan tenkes at et og annet i de gamle kilder har gitt øket
kraft til skildringen av Kristins og Olavs kamp, også hvor
kampen virker «moderne».
Inspirasjon fra de norrøne tekster er tydelig ved sproget
i romanene. Det er nutids sprog og Sigrid Undsets eget sprog;
men der er samtidig nok av middelalder i det. En uhånd
gripelig middelalder: ikke sagaens stil, ikke legendens stil,
overhodet ikke efterligning, studium; men nyoplevelse av
sagaen-og legenden, slik at makten i begge merkes.
Nye kapitler av Norges gamle historie —. Minst gjelder
det ved den politiske historie, den er holdt i bakgrunnen og
er kanskje ikke alltid så «ekte». Der tales i «Kristin Lavrans
datter» om nordmennenes misnøie med unionen som er
kommet mellem Norge og Sverige; og det blir mer enn tale,
det bestemmer handlingen et stykke, Erlend Nikulaussøn slår
sig sammen med venner og vil ha slutt på kongefellesskapet
mellem landene, folkungen Magnus Eriksson skal tvinges til
ågi Norge fra sig Men historien kjenner ikke noget til en
slik sammensvergelse, vi har ikke engang noget sikkert vid
nesbyrd om, at nordmennene mislikte unionen. Den blev
hevet ved midten av det 14de århundre; og det har hett i
vår historieskrivning at man vilde det så her hjemme, Sigrid
Undset har sikkert lest om et påtrykk fra norsk side. Men
en svensk forsker har nylig spurt, og som det synes med
god grunn, hvor bevisene finnes for et slikt påtrykk. Det
hendte nok i foreningstiden, at norske stormenn lå i feide
med kongen; men vi hører ikke noget om at de vilde för
eningen tillivs. Når rikerne tilslutt blev skilt fra hverandre
kongens to sønner skulde få hver sitt kan det like
snart, eller snarere, være skjedd efter dynastiets eget ønske;
vi har kanskje sluttet fra visse stemninger i det 19de århun
dres Norge, når vi hittil har sett det på annen vis, har trodd
på levende norsk misnøie over tilsidesettelse i unionen.
Forholdsvis tilbaketrengt som den politiske historie er i
Sigrid Undsets romaner, blir der heller ikke lagt synderlig
vekt på å vise den begynnende nedgang i Norges makt eller
grunnen til at nedgangen kom. Og det vilde knapt vært god
historisk «realisme» å gå langt inn på disse ting; problemene
2
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
