Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Wyller: Teater og norsk teater - IV - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anders Wyller.
gode teatre, men et godt teater innen hver gren av scene
kunsten, er like treffende for norske forhold som for russiske.
Ødeleggende både for kunst og smak er det som i Norge å
holde oppe med så misvisende aktelse de kunstnerisk like
gyldige underholdningsscener der i tidens løp har ført sitt liv
i Oslo og utenfor den. lallfall så lenge vi står hvor vi
står, er der liten grunn til å ønske sig selvstendige teatre i
byene utenfor Oslo, og seiv i Oslo kunde vi skjære bort
mere enn ett av de få som finnes, til beste for en nasjonal
scene, støttet av staten, med rundelige midler, med skole,
videnskap, studio, og også med tallmessig kraft til å være
teater for Norge.
Men først av alt: redelighet i det vi har. Teater og
publikum trenger sannheten. Kunstnerens trang til å lite på
smigreren heller enn på den åpenhjertige, bunner vel i mere
enn forfengelighet. Ofte er den utslag også av kampen for
selvopholdelse, egentilliten kan synes for svak til å ta imot
en kunstnerisk bebreidelse. Allikevel er der ingen vei utenom.
Lær dig å kjenne, må først gjelde den som både vil kjenne
andre og lære andre å kjenne sig seiv.
Gjør teatret om fra nogens leketøi til manges alvor.
«Dramaet fødes ved alteret», er det ikke sant, og er det
ikke stort? Om vi har glemt det, eller om vi aldri har visst
det, må vi engang vite det. Vi trenger ikke det «nye drama»,
vi trenger ikke ny ånd, den vi trenger er så gammel.
Nu undrer jeg hvor mange skal si: pene ord, umulig
innhold, for søtt til å kunne være sant. Hvor var et teater
som her i min ungdoms uvirkelige drøm? Uventet svar:
i Russland. Og nu vil jeg gi Dem av min egen viden
om et russisk teater, av alle teatre jeg kjenner, det eneste som
begynte i en hytte og endte i et tempel. Ingen kan nærme
sig Kunstnerteatret i Moskva og dets skaper, Constantin
Stanislavsky uten å fylles av en ærbødighet og en beundring
som for mitt eget vedkommende er uten grenser. Ingen som
engang har sett russisk teater i en av Stanislavskys former,
vil mere i livet kunne glemme, ja det er som blir alt teater,
uekte, ukunstnerisk, ufolkelig ved siden. Og enda våger jeg
ikke hevde at Stanislavsky har funnet teatrets endgyldige
26
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
