Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Frilynd kristendom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Frilynd kristendom.
grensninger som henger sammen med hans liv og hans op
dragelse blandt jevne folk i en avsides provins av et lite
land. «Forgjeves vil man hos Jesus søke efter uttalelser om
de dyder der må kreves av den der virker i store forhold
og råder med menneskeskjebner. Tapperhet, overhodet en
hver form for selvhevdelse, ja endog rettferdighet ligger uten
for hans horisont eller interesserer ham ikke. Likeså litt har
han sans for de teoretiske dyder, for tenkerens eller kunst
nerens syssel ... I lignelsene er den gode gjerne tjeneren
der redelig forvalter hvad hans herre har overgitt ham, eller
lydig efterkommer hans bud; eller det er arbeideren eller
dagleieren der ærlig passer sin dont. Moralen sees bestandig
så å si ira neden ikke i oprør mot en herremoral som
Jesus slett ikke kjente, men fordi dette var hans folks syns
måte og ennu mere fordi det var hans egen, betinget ved
hans personlige erfaring og synskrets» (A. B. Drachmann).
Dr. S. prøver å komme forbi denne Kristusvurderingens
relativitet ved å hevde at der alltid må bli et spillerum for den
subjektive, «intuitive» vurdering av enhver historisk personlig
het og at man tør håbe at hans og alle de andres subjektive bil
leder tilsammenlagt vil gi det sanne, objektive billede, «den
store syntese». I dette resonnement skjuler der sig jo en ele
mentær tenkefeil: man kommer ikke til en objektiv vurdering
ved å summere eller uttrekke gjennemsnittet av de forskjellige
subjektive vurderinger. Problemet om muligheten av en ob
jektiv vurdering reiser sig jo først; hvor finner man måle
stokken for bedømmelsen av de subjektive vurderinger?
Vi er fremdeles ikke kommet ut over relativismen. Som
han sa, gamle biskop Heuch: Teologene er så mange som
fluer om sommeren, og deres ståndpunkter likeså. Ganske
visst: også relativ gyldighet er gyldig for den som «sier
ja til den». Men det er en gyldighet som Jesus deler
med Buddha og Joseph Smith og disse igjen med enhver
historisk personlighet. «Den sorte prins» lever den dag idag
i England og nærer engelskmennenes nasjonalstolthet; Gustav
Adolfs statsmannsegenskaper har fremdeles sin levende makt
i et politisk folk som det svenske, og i et bondefolk som
det norske har kong Sverre hatt symbolsk betydning i det
nittende århundre, nemlig ved den motsetning han stod i til
sin tids norske stormannsklasse.
213
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
