Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Frilynd kristendom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Charles Kent
Kan «skriften» og kan den historiske Jesus således ikke
bli autoritet for det moderne menneske, så kan kirken
enda mindre bli det iallfall i vårt land hvor lavkirkelig
heten forlengst er blitt enerådende og har berøvet geistlig
heten og dermed den institusjon den representerer enhver
tradisjonell nimbus. De to prester som skriver om kirkens
betydning for nutiden har da heller ingen overbevisende
klang i røsten. Det er karakteristisk at de begge dveler
mere ved hvad vår kirke mangler enn ved de verdier den
sitter inne med. Pastor Edwin er mest optatt av å argu
mentere for en løsning av bekjennelsestvangen, og pastor
Mollestads artikkel har sitt tyngdepunkt i forslaget om visse
praktiske reformer skriftemål, en god og vakker enkel
liturgi for husandakt, en rikere liturgi for den offentlige
gudstjeneste. Ellers legger også han stor vekt på en kirkelig
latitudinarisme: det gjelder ikke å stenge nogen ute, å gi
rum også for dem som er svake i troen og å stille sig for
ståelsesfullt overfor tidens problemer.
Tidens problemer de aktuelle tendenser i videnskap
og samfundsliv har da også fått sin plass beskåret i
«Ar 1928 efter Kristus», og deres betydning for kristenliv og
kirke berøres. Artiklene er skrevet av forfektere for disse
tendenser, og det er klart at anerkjennelsen av kirkens au
toritet fra disse menns side er ennu mere betinget enn den
er hos prestene Mollestad og Edwin eller hos teologene
Mowinckel og Schjelderup.
Representanten for kommunismen hevder likefrem at
kirken er en ikke bare overflødig, men skadelig innretning;
han gjør dog et lite bukk for «Jesu høie sinnelagsmoral»,
og samtidig som han hevder at menneskenes hele liv, deres
samfundsforhold og deres åndsliv helt og holdent er pro
dukter av de økonomiske forhold de lever under, så gir
han dog en plass for «kristendommens gamle, almenmenne
skelige idealer». Disse idealer kan således være et liv be
skåret også i den overbeviste kommunists hjerte og bli tålt
under et kommunistisk regime. Men dette vil ikke si at
kommunisten i sin teori går med på nogen autonomi for mo
ralen, det er ikke den som driver utviklingen, og faktisk
blir friheten et skinn og moralens autoritet avsatt når det
hevdes at «et kommunistisk samfund må komme som en
214
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
