Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Axel Otto Normann: Nytt teater - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Axel Otto Normann.
som kan danne et fastere grunnlag for en förnyelse av
teatret.
Nær sagt alle alvorlige fornyelsesbestrebelser går som
bekjent ut på å «reteatralisere teatret». Med andre ord på å
fastslå, at teater er teater. Og at teatret er et samspill av
kunstarter; blandt hvilke diktningen bare er primus inter
pares og ikke som så ofte før teatrets overlegne herre.
Teatret har sine mål i sig seiv. Diktningen er som mu
sikken, plastikken, maleriet, en av teatrets tjenere. I virke
ligheten kan man bare gjennem en slik betraktningsmåte
komme til forsoning mellem diktning og teater. Bare den
diktning som teatret kan gi levende liv interesserer teatret ;
til gjengjeld må teatret behandle den diktning, det har
bruk for, med en ærbødig omhyggelighet, som ikke alltid før
blev forfatternes verker til del. Den måte teaterchef Schan
che har behandlet Hamsuns trilogi på er derfor i den mest
åpenbare strid med prinsippene for nytt teater.
Nogen av de siste dagers russere har utformet prinsippene
for «nytt teater» i to setninger:
1) fullstendig harmoni mellem alle elementer i frem
førelsen,
Den mest vidtgående av reteatraliseringens forkjempere i
Frankrike uttrykker iscenesetterens forhold til forfatterens
verk slik: «Iscenesetterens første plikt er å tjene forfatterens
tekst.» Til det hører å føre forfatterens intensjoner videre, å
gi teatrets liv til alt det som forfatteren har følt og ment
uten å kunne gi det direkte uttrykk i ord. «A sette iscene
er å trenge så dypt ned i dikterens ånd at man kan forlenge
hans tanke og hans sinns bevegelser ut over ordene.» «Tek
sten er den vesentlige del av dramaet. Den er for dramaet
hvad kjernen er for frukten.» «Men ordets domene har
sine grenser, umåtelige strekninger ligger utenfor dets rekke
vidde. Gruppere alle teatrets elementer omkring teksten og
skape en fullstendig stilens enhet er iscenesetterens opgave.
Det er ensemblet det kommer an på.
Alle er enige om at teatrets förnyelse må komme innen
fra. Som Baty skriver: «En kunstart lar sig ikke fornye
utenfra. Såfremt kunstnernes følelsesliv ikke endrer sig er
det ingen grunn til at de formene de bruker, skal endre sig.
2) en eksakt reproduksjon av vår tids rytme.
254
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
