Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Per Rygh: Enevelde eller maktbalanse? En gyllen middelvei - VII - VIII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VIII.
Enevelde eller maktbalanse?
Vel kan man ikke uten videre gå ut fra, at bolsjevikstyre i til
felle vilde arte sig hos oss som det har gjort i Russland.
Jødisk klassefilosofi, praktisert med asiatisk grusomhet i et
folkemiljø helt uten kultur, kan vanskelig tenkes å få noget
varig sidestykke i et europeisk statssamfund, seiv om de
kortvarige erfaringer f. eks. fra Bayern og Ungarn viser, at
der også hos europeiske bolsjevikledere finnes mere av asia
tisk primitiv grusomhet enn man til daglig ser på overflaten.
Men selve den steile klassedoktrin, som også vår hjemlige bol
sjevisme har lenket sig seiv fast i, vilde gjøre livet i et så
dant samfund uutholdelig for andre.
Hvad annet diktatureneveide angår, er det ikke så sikkert,
at det vilde være verre enn det parlamentariske. lallfall i
Italia og Spania er det ikke tvilsomt, at diktaturet hittil har
betegnet en stor forbedring i retning av større orden og øket
velvære, og ingen tror, at et parlamentarisk Tyrki vilde vært
bedre styrt enn Mustafa Kemals stat nu er. Hvordan dikta
turet vil arte sig i Jugoslavia, vet man ennu ikke; men det
er iallfall gitt, at verre enn parlamentarismen kan det
ikke bli.
Men seiv hvor diktaturet har vist sig bedre enn det par
lamentariske enevelde, er og blir det ingen ideell statsform.
Begge arter enevelde lider av én og samme grunnfeil, nemlig
at det er enevelde. Sådan er nu engang den menneskelige
naturs skrøpelighet, at selve bevisstheten om å ha full makt
uten effektiv utenforstående kontroll og begrensning alltid vil
bli en fristelse til misbruk, som det ikke er mange gitt å
kunne motstå. Når så dertil kommer, at et enevelde heller
ikke har rot i den virkelig norske mentalitet, er det der
med gitt, at seiv vi, som i vårt parlamentariske enevelde
ser en landsulykke, heller ikke kan se det som noget ønske
mål å få det ombyttet endog med et virkelig norsk (borger
lig) diktatur.
Men har vi da virkelig bare valget mellem å svinge mel
lem en av de to poler, parlamentets enevelde eller diktatu
rets? Er der ingen andre løsninger: Jo, der er: Balansens
prinsipp, overført på statsstyret, den gylne middelvei,
407
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
