Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Per Rygh: Enevelde eller maktbalanse? En gyllen middelvei - VIII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Per Rygh.
om man så vil. Et system, bygget på et sa m spill av krefter,
den ene uavhengig av den annen og dog avhengig, tvunget
til samarbeide av forholdets egen natur, hver med bevisst
heten om at dens makt ikke er übegrenset, men at den m å
ta hensyn. En utopi! vil man si. Ja, kanskje! lallfall på
menneskehetens nuværende standpunkt. Og dog en tanke
som ikke er ny, men som stadig er kommet tilbake, skapt
av menneskeåndens instinktmessige følelse av at full og ukon
trollert makt, samlet på ett sted, er av det onde. Skarpest
og klarest er prinsippet formulert av det 18de århundres
statsfilosofer, særlig Montesquieu.
Og i vårt eget land har vi prøvd prinsippet i praksis,
lenge nok til at vi nu i historiens lys kan dømme om resul
tatene. Vår egen grunnlov av 1814 bygget på dette prinsipp:
En kongemakt med sin bestemte maktsfære, undergitt
Stortingets kontroll, men ellers uavhengig av det, et Stor
ting med sin, likeledes begrensede maktsfære og en doms
makt så uavhengig av begge de andre som lovbud kunde
gjøre det.
De første 10—15 år knirket systemet endel, dels fordi
det var nytt og trengte å innarbeides, og dels fordi konge
makten gjorde enkelte saboteringsforsøk, som Stortinget imid
lertid med letthet avviste. Men fra ca. 1830 til ca. 1870 fikk
prinsippet i det store og hele virke efter sin tanke, og ingen
som for alvor har søkt å sette sig inn i Norges historie i de
siste århundrer, vil være i tvil om at bedre har vårt land
aldri vært styrt. Det var såvisst ingen stagnasjon. Der er
neppe nogen periode, hvor landets materielle fremgang rela
tivt har vært større, og reformer, tildels av inngripende be
tydning, manglet såvisst ikke; at de gjennemgående blev noget
grundigere overveiet enn nutildags og følgelig klinten noget
omhyggeligere skilt fra hveten, viste sig ikke å være til skade.
Det viste sig mere enn én gang at regjeringsmakten stod
friere og uavhengigere overfor klasseinteresser enn Stortinget.
Administrasjonen var, om enn kanskje av og til litt forma
listisk, effektiv og fast i ganske annen grad enn nu, ikke fordi
dåtidens statsråder var mere begavede enn nutidens, men
simpelthen fordi de alltid hadde en lang administrasjonsskole
bak sig når de kom til sine departementer, og blev sittende
så lenge at de lærte å kjenne sine departementer tilbunns
408
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
