Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arnulf Øverland: Sigmund Freuds psykoanalyse - I - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ar\A Arnulf Øverland.
sinnslidelser har ført til resultater som nødvendigvis må virke
revolusjonerende på psykologien og sannsynligvis vil føre til
en nyorientering innenfor åndsvidenskapene av samme gjen
nemgripende virkning som Darwins synspunkter medførte in
nenfor naturvidenskapene.
Der har ikke manglet advarende røster, og de argumen
ter som anvendes mot Freud, er ikke alltid så meget bedre
enn dem, som i sin tid fremførtes mot Darwin. Psykoana
lysen søkes gjerne fremstillet som en ny fallosdyrkelse, den
utleder «alt» av seksualdriften og leder til tøilesløshet og for
dervelse. Visste man ikke mere, kunde man bare på skriket
høre at et nytt livssyn er i anmarsj.
Nu er imidlertid Freuds forelesninger kommet på norsk.
Vi har anledning til å dømme seiv.
Psykoanalysen er fra først av kun en metode til helbre
delse av nervøse tilstande, og en historisk fremstilling av dens
utformning måtte begynne med de iakttagelser som wiener
lægen Josef Breuer hadde gjort under behandlingen av et til
felle av hysteri. På grunnlag av dette materiale fremstillet
Freud for første gang sin teori om de übevisste krefters ten
dens til å gi sig uttrykk i symptomhandlinger og om sympto
menes symbolske betydning.
I de forelesninger som blev trykt i 1917, og hvor han gir
en samlet fremstilling av grunntrekkene i sin lære, velger
han en annen inngang for gradvis å føre de studerende inn
i analysens problemer.
Han begynner med de såkalte feilreaksjoner, forsnak
kelser, feilhørsel, feilskrivning, feillesning og forskjellige «di
straksjons»handlinger. Fra disse små avvikelser fra den nor
male adferd, som ennu ikke kan kalles sykelige, fører for
fatteren oss gradvis inn til förståelsen av de dypereliggende,
mere alvorlige og kompliserte forstyrrelser av adferd og fø
lelser. Og han stanser først overfor de egentlige psykoser,
hvor selve intellektet er i opløsning og de analytiske metoder
ikke synes å kunne føre videre.
Likesom han i sin studie over hysterien fant at sympto
met har en mening som det gir et fordekt og billedlig ut-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
