Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mikkel Sveinhaug: Klassekampen over storbygdene - IV - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mikkel Sveinhaug.
forhold til alt det andre. Det var ikke mange dalerne for
året; men de fleste tjenestefolk fikk sine klær av hjemmevir
kede tøier. Karene en vadmelsklædning og jentene en verkens
kjole. Vest var ikke innbefattet i karsdrakten, og han måtte
holde sig med flakfor og knapper seiv. Med benmunderin
gen var det mere flust tre par støvler ått både jenter og
gutter. Når et slikt par tjenestefolk hadde funnet ut, at de
vilde gå sammen inn i den hellige ektestand, så var som
regel bruden likere utrustet med klær enn hennes ektemake.
Hadde nemlig bruden tjent i nogen år på et sted, så gikk
foringen til et par sauer som regel inn i hennes lønn, og så
hadde hun da spart på ullen, til høitidsdagen begynte å nærme
sig, da hadde hun brudekjolen parat. Gemalen var nok
ikke så lykkelig stillet, stakkar. Han hadde jo bare den ene
klædningen, og i den fikk han da stå dusten foran alteret.
Vielsen var dyr presten vilde som regel ha en fire dalers
penge. En uhyre sum, som bruden måtte spinne for til preste
fruen hele den påfølgende vinter, hvis da ikke brudgommen
på forhand var tilstrekkelig beslått med mynt.
Ellers var jo kvinnfolkene ikke så fjonge med klæsdrakten
i hin tid. Det var bare embedsmennenes døtre, som gikk
med hatt. De fleste andre brukte skaltørklær. Nu er jo disse
kommet på moten igjen, sier Paul, men nu er de blitt stygge
og det var de ikke dengang.
Ja, det var små forhold på landsbygden i den tiden,
slutter Paul sin beretning. Dårlig med kontante innkomster.
Men så var nu ikke utleggene så svære, de heller. Et digert
lass med slinved kunde en få kjøpt for en mark. Nu, i slutten
av krigstiden var et slikt lass oppe i 20 kroner. Og skatten
for en almindelig arbeidskar var 12 skilling 8 skilling til
kirkekassen (vinværd) og 4 til skolekassen.
Den første arbeiderbevegelse av nogen betydning her i
landet blev, som vel de fleste av tidsskriftets lesere vet, reist
av Markus Thrane. Han var en varmhjertet og begavet
entusiast, som hadde vært i Frankrike i revolusjonsdagene i
1848 og blitt sterkt grepet av de radikale ideer, som der
hadde gitt sig utslag. Og da han var utrustet med fortrinlige
evner til både å agitere og organisere, så falt det ikke van-
634
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
